hits

GRAVID

NAVNET TIL LILLE S

I dag er jeg i graviditetsuke 18 (17+4), noe som betyr at 43,5 prosent av graviditeten er overstått. Fødsel og livet som venter etter føles fortsatt helt uvirkelig. Jeg velger derfor kun å fokusere på en uke av gangen inntil videre, og ta resten som det kommer..

Nå er det bare en dag igjen til Ulrik og jeg forhåpentligvis får vite kjønnet på den lille i magen min. Jeg er så spent at dere aner ikke! Det spiller som sagt ingen rolle for oss om jeg bærer på en gutt eller en jente. Men jeg gleder meg sånn til å bli mer knyttet til lille S og ikke minst til å kunne kalle den ved navnet sitt fremover. Kanskje blir graviditeten og alt mer virkelig for oss etter at vi får vite kjønnet også. Jeg håper det. I tillegg blir det jo utrolig stas å begynne med barnerommet til den lille prinsen eller prinsessen vår. Jeg har nemlig allerede plukket meg ut en favorittnyanse av lyseblå maling og en favorittnyanse i lyserosa maling som skal kjøpes inn allerede i morgen etter ultralyden. Hehe!

Som dere vet har jeg hatt en følelse på jente lenge. Men de siste dagene har jeg begynt å få litt følelse på gutt også, så dagen i morgen blir mildt sagt spennende. For de av dere som vil "være med på ultralyden" kan følge Ulrik på Instagram @mrulriknygaard. Han kommer til å filme reaksjonen vår på story når vi får vite kjønnet ♥

VI HAR FÅTT FØDEPLASS!

I går kom brevet jeg har ventet på i flere uker.. Vi har fått fødeplass! Tenk at lille S skal komme til verden på Rikshospitalet! Jeg forstår det fortsatt ikke. Termin og fødsel virker bare såååå fjernt for meg, og kanskje enda fjernere for Ulrik. Jeg ser at jeg har fått gravidmage og kjenner at kroppen min er i endring. Ulrik ser at jeg har lagt på meg han også, og sier at han merker mye til humørsvingningene, men det er likevel vanskelig å skjønne for oss begge at alt dette faktisk er på grunn av en liten baby.

Det var en stor lettelse å få bekreftet fødeplass. Jeg er veldig glad for at ting er i orden nå og at vi er kommet inn i det offentlige systemet. Dessuten er jeg sikker på at vi er i trygge hender hos fødeavdelingen på Rikshospitalet, som faktisk var vårt førstevalg <3

Vår første ordinære ultralyd er 24. januar. Planen var å vente til denne timen med å finne ut av kjønnet. Men etter å ha forhørt meg litt og lest i diverse brosjyrer har jeg fått inntrykk av det ikke er så "populært" å spørre om kjønn på disse kontrollene? Noe jeg selvfølgelig både forstår og respekterer. Dermed er den nye planen å booke enda en ultralyd hos Volvat til uken allerede.. Herregud, så spennende dette blir! Bærer jeg en gutt eller en jente, tror dere? Jeg har en sterkere følelse for et av kjønnene, men det trenger ikke ha noe betydning. Mamma trodde jo at jeg var gutt før jeg ble født, så jeg stoler ikke på magefølelsen min rundt dette akkurat. Jeg skulle egentlig hete Kristoffer. Hehe!

Når fikk du vite kjønnet?

KROPPEN MIN FRASTØTER SEG ALT DET FALSKE

Etter at jeg ble gravid har jeg merket at kroppen min støter fra seg alt "det falske". Det er akkurat som om den tvinger meg til å bli mindre jålete nå som jeg forbereder meg til morsrollen. Hehe!  På en måte er det jo litt fint og det stresser meg ikke eller noe. Jeg synes bare det er spennende å følge med på endringene som skjer underveis i svangerskapet. Det viktigste for meg er selvfølgelig at lille S har det bra, ikke at jeg ser bra ut. Med det falske så mener jeg forresten hår, vipper og negler som jeg setter på, ikke det som vokser naturlig på kroppen min.

I julen mistet jeg alle festene i håret mitt blant annet, og nesten alle vippene mine. I tillegg sitter neglene mine mye dårligere nå enn før, så det mååå jo ha noe med graviditeten å gjøre? Jeg har derfor tatt av meg alle de falske vippene og bestemt meg for å slutte med vippeextension for godt. Eller, i hvertfall for en lang periode. Ulrik mener jeg er mye finere uten vippene og at jeg nå ligner mer på den jenta han faktisk forelsket seg i. Jeg vet ikke helt hva jeg mener ennå. Det er såklart veldig uvant å gå helt uten etter to år med, men jeg synes det er behagelig og tror at jeg vil føle meg finere når mine egne vipper vokser helt ut igjen.

Jeg er stolt over å ha vært vippefri i en hel uke, men velger å fortsette med akrylnegler og hair extensions inntill videre. Ett steg av gangen..Håret jeg bruker nå er forresten clips som jeg tar av og på selv etter ønske. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive "etter behov". Men et behov for alt det falske har jeg faktisk ikke lenger. Jeg synes bare det er gøy å drive med dette jåleriet nå som jeg har tiden til det. Hverdagen som småbarnsmor blir nok annerledes, og det er det jeg synes er så fint med livet. Nemlig at prioriteringene endrer seg ♥

JEG ELSKER Å GÅ GRAVID!

Formen min er stort sett fin. Jeg har ikke vært og er fortsatt ikke plaget med kvalme noe mer enn om morgenen før jeg får i meg frokost. Ikke har jeg kastet opp en eneste gang til nå heller, så da slapp jeg heldigvis unna den biten. De første ukene var jeg trøtt hele tiden, men det har gitt seg. Ellers er hodepine blitt en del av hverdagen og jeg blir liksom sliten av ingenting i ryggen, men det overlever jeg. Jeg klager ikke uansett om jeg har en dårlig dag eller om jeg ikke sover godt, for det er ingen plager i verden som ikke er verdt det jeg opplever akkurat nå. Jeg elsker å gå gravid!

Matlysten er stor. Jeg craver ikke noe spesielt og spiser stort sett sunt, men jeg unner meg også det usunne jeg får lyst på i løpet av en uke. Jeg tenker at den tiden jeg er i nå er den tiden i livet jeg virkelig kan unne meg det lille ekstra. I dag har kosen gått i Kornmo kjeks med gulost og druer. Nam!

Planen var at jeg skulle begynne med trening igjen denne uken, men det ble ikke helt sånn på grunn av hodepinen. Foreløpig holder det å gå turer med hundene for meg, tydeligvis. Jeg leste litt om gravidyoga i stad.. Kanskje jeg skal teste ut det? Er det noen som går eller har gått på yoga for gravide? Jeg tenker at det kan være et godt alternativ til trening for meg fremover.

Magen vokser og vokser, men jeg kjenner ikke noe liv ennå. Eller, jeg tror i hvertfall ikke at jeg kjenner liv? Det skjer helt klart mye der nede og jeg føler meg annerledes på en rar og fin måte. Puppene mine er større enn noen gang og det er Ulrik happy for. For min del blir det bare vanskeligere og vanskeligere å kle meg for hver dag som går. Når det er sagt så bryr jeg meg ikke så mye om forandringene på kroppen utseendemessig, bortsett fra at jeg selvfølgelig elsker magen min!

Babyen er 16 cm og kan sammenlignes med en appelsin. Det neste store nå blir å få kjenne h*n sparke og ikke minst å få vite kjønnet, slik at vi kan begynne med barnerommet. Barnesengen er som dere vet innkjøpt og taklampen kom i posten i går. En nydelig lampe i lys grå som jeg gleder meg til å vise dere! Jeg har ikke gjort noen flere innkjøp etter at jeg ble gravid, men jeg fikk flere fine babyklær og babyleker i julegave. I tillegg har vi vært og sett på barnevogn og nesten bestemt oss for hvilken det blir. God Kveld Norge var forresten med oss da vi så på vogner og masse annet til babyen. Når jeg tenker meg om så kjøpte vi forresten en bamse og noen skjønne sokker som hører til hentedressen jeg har fått av mamma den dagen, men det var det..

Her ser dere nøyaktig hvor langt jeg er i graviditeten:

 

TERMIN OG ANDRE DATOER I SVANGERSKAPET

Mange har spurt meg om jeg kan fortelle mer om når og hvordan spiren satt naturlig, hvor langt jeg er på vei, når termin er og så videre.. Min første dag i siste mens var 17. september 2017. Jeg har ikke fått termindato av legen ennå, men i følge appen til Ulrik og i følge datoene vi vet så blir det i slutten av juni. Vi venter altså et sommerbarn, noe jeg fortsatt ikke klarer å forstå.. Resten forteller skjermbildene under ♥

Fredag 29. september 2017:

lørdag 28. oktober 2017:

Onsdag 15. november 2017:

For vår andre ultralyd i uke 12, dro vi som sagt til Trondheim på sykehuset hvor de er kjente for å være spesielt dyktige på nettopp dette. Jeg tror vi holdt på en time med både innvendig og utvendig ultralyd for å forsikre oss om at ALT var som det skulle med den lille i magen, noe det heldigvis var.

Før jul var jeg på min første svangerskapskontroll hos fastlegen for å fylle ut diverse skjemaer, søke fødeplass og for å ta blodprøver. I går fikk jeg svar på alle blodprøvene i posten, hvor det stod at alt så bra ut. Jeg ble skikkelig lettet da jeg ikke tar noe forgitt lenger etter en lang prøveperiode med mange nedturer.

Min neste legetime er på mandag og vår neste ultralyd er i uke 18. Jeg er veldig spent på hvor vi får fødeplass. Ulrik og jeg var nemlig noe senere ute med å søke fødeplass enn de fleste par, siden vi trengte flere bekreftelser på at dette faktisk var sant før vi tok steget videre og meldte nyheten til faslegen. Vi har nå søkt Rikshospitalet kun fordi det ligger nærmest her vi bor, men Ullevål er sikkert like fint og bra. Er det noen mødre som vil dele erfaringer her? P.s. Helst ikke skrekkhistorier! For min del er det helt fjernt å tenke på at jeg skal føde i det hele tatt, så jeg blir nok ikke skremt. Men jeg vil ikke at andre gravide skal bli redde eller bekymret på grunn av noe de leser i kommentarfeltet mitt.

DET BESTE ØYEBLIKKET I 2017

Det beste øyeblikket i 2017 var definitivt da Ulrik og jeg hørte hjertet til den lille i magen slå for aller første gang. Et helt magisk øyeblikk som rørte oss begge til tårer. Det var først da alt ble virkelig, og først da vi endelig følte oss nærmere vår store drøm om å bli foreldre.. Bloggerne var med oss på denne første ultralyden i uke 8. Jeg gleder meg til å oppleve dette øyeblikket igjen gjennom tv-skjermen. For en dag og FOR en opplevelse! Dere aner ikke hvor mye både Ulrik og jeg grudde oss i forkant av timen. Jeg var så redd for at legen ikke skulle finne liv at jeg trodde jeg skulle kaste opp på venterommet, og Ulrik var ikke noe mindre nervøs enn meg, stakkar. Men liv var det og liv er det heldigvis fortsatt. Herregud, så heldige vi er <3

KJØNNET PÅ BABYEN

Hei og godt nytt år, alle sammen! Håper dere hadde en fin feiring i går og at dere ikke er alt for slitne i dag. Hehe! Ulrik og jeg blir på Geilo til i morgen for å slippe unna den verste køen hjem fra fjellet, og for å slappe av enda en dag før vi må tilbake til hverdagen igjen..

Det siste døgnet har jeg fått en del gratulasjoner til "den lille prinsen i magen" på grunn av min egen gratulasjon til Ulrik på Instagram i går (@pilotfrue). Jeg ser meg derfor nødt til å avkrefte disse ryktene, siden vi fortsatt ikke vet kjønnet på babyen. Jeg tror vi får vite det på neste ultralyd som er i uke 18, men det var for tidlig å se noe i uke 12 på vår forrige ultralyd. Jeg gleder meg skikkelig til vi får vite kjønnet! Ikke fordi det er viktig for meg om det blir en jente eller en gutt, men fordi jeg ser frem til å begynne med barnerommet og til å handle inn jenteting eller gutteting.

Grunnen til misforståelsen er at vi har byttet jentenavn fra Lykke til et annet navn som starter på S. Et navn vi har tygget på sammen med familien gjennom hele julen, og som vi nå har bestemt oss for å bruke dersom vi får en liten jente. Derfor "lille S", siden Severin består som guttenavn ♥

DET ER NESTEN FOR GODT TIL Å VÆRE SANT

Etter flere nervepirrende måneder føles det helt fantastisk å begynne og glede seg over det som faktisk har skjedd. Jeg har sett skikkelig frem til å fortelle dere alt de siste ukene, men også gruet meg litt siden det nesten er for godt til å være sant. Det har tatt ekstra lang tid å senke skuldrene denne gangen og det er ikke uten grunn, men nå føler vi oss endelig klare og så trygge vi kan bli til å dele vår store nyhet..

Vi har ikke hatt flere prøverørsforsøk. Planen om å gjøre vårt femte forsøk i naturlig syklus ble avbrutt etter å ha ventet og ventet på en mensen som aldri kom. Jeg er gravid og vi har klart det helt naturlig, altså uten prøverør og uten hjelp fra legen. Ja, denne skal faktisk Ulrik ha all æren for selv, og jeg da. Hehe!

Vi har vært på hele to ultralyder de siste månedene. En i uke 8 og en i uke 12. Det første og største vi fikk se var et bittelite hjerte som slo. En opplevelse og et mirakel som jeg virkelig unner alle dere som fortsatt prøver. Hjertet til fosteret slår heldigvis fortsatt og nå har vi også telt ti fingre, ti tær, sett to nyrer, en nesetipp og forsikret oss om at alt er som det skal med den lille.

Det er fortsatt vanskelig å puste med magen etter alle disse absurde ukene. Vi føler oss så heldige at vi sikkert aldri klarer å slutte og bekymre oss for ting som kan gå galt, før vi holder lille Lykke eller lille Severin i armene våre. Men sånn er det vel for alle i svangerskapet? Man kan jo ikke være hundre prosent sikker på noe. Vi tar det likevel som et utrolig godt tegn at graviditeten har skjedd naturlig og at vi nå har hele 13 lange uker bak oss.

Foto: Marian Jade

God jul til alle fra oss TRE ♡ ♡ ♡

JEG JOBBER MED SAKEN

Denne dagen har gått bort i telefonmøter, mailer, rydding, vasking av klær og en god del planlegging av neste ukes prosjekter.. Herlighet, så fort timene går når man styrer med ting som er gøy! Jeg har så mye å glede meg til fremover og det er takket være meg selv. Vet dere hvorfor? Jo, det er fordi jeg har tatt meg selv i nakken og begynt å fokusere på mer enn bare prøvingen. "Lag deg en fin dag", er det mange som sier. Jeg jobber med saken. Jobber med å lage meg en fin hverdag.

Noe annet jeg jobber med er å ta til meg alt det positive dere skriver og all den varmen jeg får av dere som følger meg. Jeg er fullstendig klar over at det er mye rart i kommentarfeltet også, men de rare kommentarene skumleser jeg bare. Kun for å sjekke at de ikke er for drøye. De hyggelige kommentarene leser jeg nøye, ofte flere ganger og noen høyt for Ulrik. Vi setter så enormt stor pris på fine ord begge to og har innsett at det er bare de som betyr noe.

Jeg jobber også med å komme tilbake i form og med å bli komfortabel i kroppen min igjen. Akkurat nå så føler jeg meg ikke "bra nok" på utsiden. Jeg vet det er teit å si det for jeg er jo bra nok, men jeg er ikke der hvor jeg vil være og der hvor jeg trives best. Og ja, jeg mener i forhold til vekten min. Det må være lov å si det uten at jeg påvirker til hysteri eller virker usunn. De siste månedene med hormoner og lite aktivitet har satt sine spor, noe som er helt ok. Men jeg vil ikke fortsette i samme spor. Jeg vil gjøre noen endringer. Jeg vil jobbe med å holde fokuset på de tingene jeg liker å fokusere på selv om alt snart starter igjen. Det viktigste er ikke disse kiloene. Ikke misforstå. Men det er viktig at jeg prøver å leve som før. Sånn for min egen del.

Apropos det yttre og noe overfladiske.. Legg merke til rynken min i pannen på bildene under. Er det stress? Er det bekymringer? Er det aldring? Ikke vet jeg, men jeg jobber med å godta det faktisk.. Tor det eller ei. Hehe! Nå skal jeg ut på en kveldstur med Ramp og Stella. Vi har så godt av det alle tre. Fysisk aktivitet og ro i sjelen ♥

SPØRSMÅL OG SVAR TIDLIG I GRAVIDITETEN

Er du redd for spontanabort?

- Jeg er selvfølgelig livredd for at det skal skje noe galt nå tildig i graviditeten, men jeg går ikke rundt og tenker på det hver dag nei. Jeg liker å tenke positivt. Det vet dere som leser denne bloggen fast.

Har du vurdert å måle hcg i blodet for å se at det øker? Eller vil du bare vente til mars for å forhåpentligvis se hjerteslag?

- Nei, jeg skal ikke måle noe som helst før vår første ultralyd mandag  6. mars.

Hvorfor gikk dere ut med den positive nyheten så tidlig?

- Vi har vært åpne om alt fra starten og bare gjort oss gode erfaringer med denne åpenheten. Den støtten dere lesere har gitt oss underveis har betydd veldig mye for både Ulrik og meg. Spesielt på de tøffe dagene. Derfor føles det naturlig å dele nyheten såpass tildig med dere. Dessuten hadde det vært vanskelig å holde graviditeten hemmelig nå som såpass mange har fulgt med i denne prøverørsprosessen.

Hvilke symptomer hadde du i dagene før du fikk den positive testen?

- Jeg var kvalm, hadde mye murringer i magen og en del hodepine. Brystene mine var ikke ømme, noe de alltid er før jeg få mensen. I tillegg drømte jeg veldig mye rart og var skikkelig varm om nettene.

♥ Hvordan kan du være så langt på vei i graviditeten allerede?

- Svangerskapet regnes fra første dag i siste menstruasjon. Det vil si sirka to uker før jeg satt inn egget. Denne tellemåten brukes av både jordmødre og annet helsepersonell som vi skal møte gjennom hele svangerskapet. Det blir akkurat som om jeg skulle blitt gravid "naturlig", da hadde legen spurt om når du hadde siste mens og regnet svangerskapet fra denne datoen. Onsdag 15. februar skrev Spiren dette til oss på mail: "Gratulerer, Julianne og Ulrik! I dag er du 4 uker og 5 dager gravid. Den foreløpige terminen din er 19.oktober. Denne vil kanskje bli justert noen dager fram eller tilbake når du er på rutine-ultralyden på det sykehuset der du skal føde."
 
Hvorfor må du forsatt gå på medisiner?
 
- Det er fordi jeg er gravid i en hormonsubstituert syklus og det vil si at jeg ikke har hatt egen eggløsning nå. Slimhinnen er derfor avhengig av jevn tilførsel av østrogen og progesteron for å opprettholde graviditeten inntil morkaken er på plass. Ved å ta medikamentene ut uke 9 er jeg på den sikre siden. Det er som sagt noe skikkelig skikkelig kliss med de Utrogestan-kapslene, men det finnes vel ikke bedre grunn til å holde ut enn det lille miraklet som skjer inne i livmoren min akkurat nå.
 
 
♥ Hva har dere kjøpt av babyting til nå?
 
- Vi har ikke kjøpt så mye, bare litt klær. Ellers har vi bestemt oss for babyseng og flere av møblene til barnerommet som vi snart skal begynne å pusse opp.
 
Hva gleder du deg mest til i graviditeten?
 
- Alt foreløpig, men først og fremst til ultralyd 6. mars og til at magen begynner å vokse.
 
Hva gruer du deg mest til i denne graviditeten?
 
- Ingenting foreløpig, men jeg er såklart veldig spent på den første ultralyden 6. mars.
 
♥ Hva gleder Ulrik seg mest til i graviditeten?
 
- Han gleder seg veldig til å se forandringer på kroppen min og til å se liv på den første ultralyden.
 
♥ Hva gruer Ulrik seg mest til i graviditeten?
 
- Ingenting, men han er redd for at det skal bli noen komplikasjoner underveis. Spesielt siden han er så mye borte i jobben sin.


 

MIN ALLER FØRSTE GRAVIDOPPDATERING: UKE 6 (5+1)

Hei, dere! Jeg har lyst til å oppdatere dere uke for uke i graviditeten og her kommer min aller føste gravidoppdatering. Alle innleggene blir lagt under kategorien "gravid", for de av dere som ønsker å følge oss videre på denne utrolige reisen. Når det er sagt så vil jeg fortsette å blogge om andre ting også, men det er ingen hemmelighet at graviditeten kommer til å ta en stor plass på denne bloggen. Det er tross alt det største som har skjedd meg og oss..

I går gikk vi inn i uke 6 av denne graviditeten. Foreløpig termin er som sagt 19. oktober og det vil si at det er 242 dager igjen av svangerskapet. Jeg så det var flere som lurte på hvordan jeg kan være "så langt" på vei ettersom at vi satt inn egget for bare to uker og to dager siden. Forklaringen på det er at svangerskapet regnes fra første dag i siste menstruasjon. Det vil si sirka to uker før jeg satt inn egget/før babyen faktisk blir unnfanget. I de to første ukene er man egentlig ikke gravid og babyen er alltid to uker yngre enn antall graviditetsuker. Denne tellemåten må jeg bare se å venne meg til siden den brukes av både jordmødre og annet helsepersonell som vi skal møte gjennom hele svangerskapet. Embroyet (som det heter) er nå tre uker gammelt.

Hentet fra utfyllingsboken "Gravid":

"Babyen er nå 2-4 mm fra hodet til rumpen, og man kan se starten fra hode, overkropp og armer. Man kan også ane anlegg til øyne og ører. Tre uker etter befruktningen begynner hjertet å slå, og blodomløpet begynner å fungere."

Herlighet, det her er så rart og så stort! Tenk at det vokser et levende menneske inni meg! Det føles helt uvirkelig. Faktisk så uvirkelig at jeg i går IGJEN tok en ny graviditetstest. Hehe! Jeg tror det har klikka for meg, for jeg ble skikkelig glad når den ble positiv. Akkurat som om det er noe tvil, noe det ikke lenger er. Men jeg skjønner bare ikke hvordan vi kan være så heldige når det er så mange andre par der ute som har prøvd og feilet mye lengre enn oss. Jeg føler virkelig med alle par som sliter med å bli gravide. Det er det vondeste Ulrik og jeg har opplevd.


Vår første ultralyd: Mandag 6. mars hos Trine Tromsdal på Volvat Majorstuen. Da skal det være mulig å se at hjertet slår ♥

Cravings: Jeg craver egentlig ingenting ennå, men matlysten er stor og jeg kjenner meg mer sulten enn før graviditeten.

Formen min: Mens jeg sitter her og skriver til dere ligger Ulrik på sofaen og ser på "The good wife". En serie han tydeligivis har blitt helt hektet på. Snart skal jeg legge meg ned på sofaen også. Jeg føler meg nemlig sliten bare av å ha skrevet dette innlegget her. Det skal ikke så mye til i disse dager og det er helt greit. For jeg elsker å være gravid og akkurat nå er det ingenting som er viktigere for meg enn å ta vare på den lille skapningen som skal vokse seg stor.

Kvalmen var aller verst dagen før vi gikk ut med den store nyheten. Etter det har den bare kommet og gått litt sammen med hodepinen. Ellers kjenner jeg meg oppblåst, noe som muligens skyldes de økte nivåene av hormonet progesteron.

Ulrik: Ulrik er veldig overbeskyttende, noe jeg synes er utrolig sjarmerende. Han tar alt rundt graviditeten utrolig seriøst, sørger for at jeg får nok hvile og hjelper meg med alt det nye i matveien. Ulrik er om mulig like overveldet som meg denne uken.

Medisiner: Jeg tar fortsatt 2 stykk Utrogestan tabletter vaginalt 3 ganger daglig og 1 stykk Progynova tablett oralt 3 ganger daglig. Dette skal jeg fortsette med helt til uke 10. For de av dere som kjenner til Utrogestan vet at det er noe skikkelig kliss. Det er derfor lite action på soverommet i disse dager. Men det er det verdt. Hehe! 

Gravidoppdateringene vil bli mer omfattende utover i svangerskapet. Nå er det litt tildig å si noe om vekt, fødselsforventniger og så videre. Jeg gleder meg til hver eneste dag av denne reisen og håper at dere synes det er spennende å få være med helt fra starten (bokstavelig talt). Del gjerne egne erfaringer og tips rundt graviditet med meg underveis. Det setter jeg stoooor pris på nå som alt er så nytt og ukjent.

Ønsker dere en fin søndag videre :-)

ET NYTT KAPITTEL

Hei, fra fjellet. Ulrik og jeg dro rett på Geilo etter at vi var på God Morgen Norge i går. Her skal vi være og kose oss helt til mandag. Vi har også besøk av et vennepar her oppe, så det blir som en liten vinterferie på oss alle. Skikkelig hyggelig! Jeg elsker jo å være på fjellet.

Formen min har vært ganske fin i dag, men jeg ble likevel hjemme i leiligheten da de andre stod på ski. Jeg er livredd for å gjøre noe galt eller utsette meg for noe som kan skade den lille eskimoen vår. Det er naturlig etter alt vi har vært gjennom, men det kan nok gå litt langt. Forhåpentligvis blir jeg mindre redd om noen uker når nyheten har sunket mer inn. Hilsen hun som tok sin sjette graviditetstest på formiddagen i dag. Hehe! Alt dette skal jeg fortelle mer om i morgen. Da kommer som sagt min første gravidoppdatering. Jeg skal også vise dere mer av denne boken, som jeg fikk i gave av to gode venninner. Boken som skal få følge meg hele veien i dette nye kapittelet i livet.

Vi kom akkurat hjem fra afterski. Der fikk jeg smake min aller første virgin mojito (alkoholfri drink) og den var faktisk veldig godt. Jeg har forresten laget en ny kategori på bloggen som heter "gravid". Under denne kategorien kommer alt som har med graviditeten å gjøre fremover. Nå skal jeg gjøre meg klar til middag på hotellet. Jeg er supersulten, så det gleder jeg meg veldig til. Ha en fortsatt fin lørdag, så snakkes vi mer i morgen!

En ting til.. Hvilke apper bør jeg laste ned og bruke i svangerskapet?