hits

FDSELSHISTORIEN DEL 3

Jeg spurte om epidural veldig tidlig. Jordmor foreslo badekar. Jeg insisterte p noe som var enda mer smertelindrende siden jeg allerede hadde problemer med hente meg inn igjen mellom riene. Vi mttes p midten og ble enige om lysgass.

Inn p fdestuen og opp p prekestolen, som de kaller den. 2 cm pning. Lystgassen var min beste venn i noen timer. Jeg flte meg skikkelig deilig beruset, om det gr ann si det? Helt til jeg ble alt for kvalm og stormriene tok overhnd. Jeg var utslitt av smertene og pustingen, og hadde ingen energi igjen. Snart vaktbytte og lite fremgang. Vi prvde nye stillinger. Jeg stod p knrne i sengen en times tid og jeg stod oppreist en times tid mens jeg lente meg over sengen og prvde f i meg noe mat. Tyngdekraften skulle visstnok hjelpe, og det gjorde den. For p neste sjekk hadde jeg 5 cm pning. Halleluja, tenkte jeg. N gr det i hvertfall fremover..

Jeg maste videre om epidural og etter noen timer fikk jeg ja. Dessverre mttte jeg vente i over 2 timer fra det ja-et til anestesilegen hadde tid. 20. juni var en travel dag p Brum Sykehus og spesielt p fdeavdelingen. Det virket som om alle skulle fde denne datoen. De to timene jeg ventet m vre de to vondeste timene i mitt liv. Jeg visste det ville gjre vondt fde, men ikke at smertene ville vare over s lang tid. Jeg tler smerte, men dette var virkelig ikke til holde ut. Jeg hadde som sagt stormrier og derfor var det umulig hente seg inn igjen de f sekundene mellom smertetoppene som varte i flere minutter.

7 cm pning. Epidralen virket og jeg grt. Grt av glede til jeg falt i svn. En hel time fikk jeg sove etter ha vrt vken i over 30 timer. Ulrik sovnet ogs denne timen. Han var selvflgelig sliten etter alt selv, stakkar. Jeg s at han hadde vondt av meg. Dessuten trengte jeg ny energi fra han til innspurten. Ulrik sin sttte var gull verdt for meg hele dette dgnet. Jeg hadde ikke klart meg gjennom alle disse riene uten han.

Etter en times svn var det p`n igjen. Riene hadde avtatt endel p grunn av epiduralen, derfor satt Jordmor meg p intravinst drypp for ke riene. Ny sjekk, 10 cm pning, men Severin ville ikke flytte p seg. Han stod fast i pningen i bekkenet. Vi prvde alt fra medisinball til stillinger i lreboken p sykehuset. Jeg ville gi opp for lengst, men gjorde likevel alt jordmoren ba meg om i tre timer med 10 cm pning. N var jeg lei. Fryktelig lei. "P neste rie n m du presse alt du kan slik at Severin kommer lenger ned i bekkenet", sa jordmor. Fortsettelse flger..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar