hits

FDSELSHISTORIEN DEL 2

Matlysten var drlig hele tirsdag 19. juni, og jeg ble mer og mer uggen utover dagen. Mens Ulrik dro hjem for hente fdebagen, stellebaggen til Severin og takeaway pizza til kresne meg som ikke ville ha sykehusmat, satt jeg i sengen p Brum Sykehus og blogget. Jeg flte meg jo ikke syk, bare sliten og derfor var det vanskelig legge pliktene til side. Men det innlegget jeg skrev p ble aldri publisert siden legene ba meg om legge bort macen og slappe av. Pizzaen ble forresten heller ikke spist opp, og det var ikke noe galt med maten p sykehuset. Jeg hadde bare ikke lyst p noe som helst..

Som sagt ble Ulrik sittende i en stol hele den natten for vre sammen med meg p enerommet vi var s heldige f. Eller, han l litt ved siden av meg i sykesengen frst fordi jeg ville han skulle holde rundt meg, men vi skjnte fort at det ikke ville fungere dele en seng for min del. Jeg trengte sove godt og hvile meg i tilfelle legene bestemte seg for sette meg i gang, noe som var et av to alternativ. Det andre alternativet var skrive meg ut igjen morgenen 20. juni dersom blodtrykket hadde stabilisert seg. Jeg var spent. Veldig spent. Spenningen i kroppen gjorde meg nok ekstra vken, for jeg klarte som sagt ikke sove et sekund.

Natten bestod av stresse frem og tilbake fra sykesengen til toalettet for tisse. Etter noen timer oppdaget jeg noe annerledes da jeg trket meg.. Slimproppen hadde gtt! Jeg var sikker p at fdselen var i gang og ble derfor skikkelig gira. Vi ringte p legene som fortalte at det likevel kunne ta lang tid og ba meg om legge meg til sove igjen. Nedtur. Skikkelig nedtur.

Jeg stresset videre frem og tilbake fra toalettet, tisset, skiftet truser og byttet bind. Slimet ble mindre, men alt ble vtt. Klissvtt. "Jeg tror at vannet har gtt", sa jeg til Ulrik som sperret opp ynene sine og ringte p legene igjen. Legen som kom tok en sjekk i sppelkassen og bekreftet at det var fostervann i truseinnleggene mine. Jeg fikk sjokk. Sjokk over at jeg hadde rett.

Riene startet med en gang etter at vannet hadde gtt og de ble kraftige p bare en liten time. Faktisk akkurat slik jeg har sett p film. Ulrik tok tiden mens jeg konsentrerte meg om pusten. Smertene kom tettere og tettere. Vi mistet fort tellingen p grunn av de stadig kortere pausene mellom riene. Herregud, for en pangstart og herregud s lettet jeg var for at vi allerede var i trygge hender p sykehuset. I dette yeblikket var jeg sikker p at denne fdselen kom til g rekordfort. Fortsettelse flger..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar