hits

N ER JEG KLAR

Jeg liker ikke klage og det er ikke hensikten med dette innlegget heller. Faktisk er jeg redd for virke klagete fordi jeg ikke vil bli oppfattet som utakknemlig for graviditeten etter den lange prosessen Ulrik og jeg har bak oss. For vi er heldige. Skikkelig heldige. Ofte tenker jeg p alle som fortsatt prver og ikke minst p de som mislykkes igjen og igjen. Det er derfor jeg vil tr ekstra forsiktig med innlegg som dette..

P en annen side m det vre lov snakke om hvor tung og annerledes jeg n fler meg, siden poenget med denne bloggen er dele det som skjer her og n i livet mitt. For bare det st opp av sengen om morgenen/om nettene er slitsomt. Alle bevegelser og stillinger er ubehagelige. Hendene mine verker og vannet i fttene sprenger p. Selv om jeg har akseptert alle forandringene p kroppen min ogs utseendemessig er det vanskelig kjenne meg selv igjen i noe av dette. Takk og lov for at premien snart er her. Verdens beste premie.

Jeg vet det vil bli verdt alt sammen. Sjokket, nedturene, smertene, sorgene, sprytestikkene, hormonene, spontanabortene, plagene i svangerskapet og selvflgelig de ekstra kiloene jeg n brer p. Herreguuuud, som jeg gleder meg til det som snart venter oss. Ja, til og med til fdsel. De gruglede-flelsene jeg hadde for noen uker siden har gtt over til kun glede. Jeg gleder meg til fdsel. N er jeg klar. Klar for enda mer smerte og klar for den siste og kanskje mest krevende delen av reisen til bli mamma. Eller er det den mest krevende delen som gjenstr? Jeg er usikker. Mye har vrt krevende, men det spiller ingen rolle. Det som betyr noe n er at jeg snart er i ml.

Venninnen min, Anette Marie skrev dette i en tekstmelding til meg tidligere i dag: "Se deg i speilet naken lenge og si fine ting til deg selv. Ikke tenk p hva andre synes eller hvordan andre har vrt gravid. Dette er deg. Bare deg. Og du er mammaen til Severin. Nr du ser p ham vil du innse at dette var magisk. Kroppen din skapte det."

Foto: Anette Marie

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar