JEG SKRIVER BOK

Husker dere at jeg fortalte om en liten overraskelse som skulle avsløres i romjulen? Overraskelsen er fra meg i samarbeid med Aschehoug forlag og forfatter, Tone Solberg til alle prøvere og pårørende av ufrivillige barnløse der ute. Ulrik har forresten også en finger med i dette prosjektet, da han naturligvis er en like stor del av alt som meg. Så ja, jeg skriver bok!

Boken handler som dere skjønner om vår babydrøm, hvor jeg beskriver det vondeste og det fine med prosessen, mine ærlige følelser og de innerste tankene mye nærere enn hva jeg har gjort på bloggen. Tone tar for seg historien bak prøverør i Norge og har intervjuet en rekke interessante og ikke minst relevante mennesker rundt temaet. Jeg kan ikke røpe så mye mer enn dette ennå, men jeg kan endelig dele at det jobbes iherdig med en bok og at boken kommer ut allerede på våren!

Jeg er utrolig takknemlig for å få være med på dette bokprosjektet som faktisk startet for snart et år siden. Det føles godt å “gi noe tilbake” til alle dere som har fulgt Ulrik og meg på denne reisen, spesielt til dere som fortsatt prøver. Jeg er også veldig stolt over å snart kunne kalle meg selv for en forfatter av en bok som bidrar til noe positivt for mennesker jeg virkelig føler med.

Jeg tror at boken kan være til hjelp for prøvende par, og håper at den også vil være veiledende for våre pårørende som ikke alltid vet hvordan de skal oppføre seg rundt oss gjennom både oppturer og nedturer ♥

Foto: Mattis Sandblad/VG.

55 kommentarer
    1. Ååå, den gleder jeg meg til å lese sammen med min kjære 😄 Det blir godt for oss og de som er ufrivillig barnløse ❤

    2. Hei! SÅ spennende prosjekt,du og dere er tøffe!!!😎 Gratulerer så mye med tidenes julepresang -sååå glad på deres vegne ❤ Jeg trodde du var gravid nå -litt før dere delte den gode nyheten -HELDIGVIS stemte det😊 Enig med flere her,du stråler nå -GLØDER- SÅ fint å se!! Masse lykke til med resten av svangerskapet og reisen deres for å bli 3😘 Vært spennende å følge dere lenge nå!! Jeg heier masse fra min kant🙋🙌 Godt nytt år -2018 blir DERES år -INGEN tvil om deeet😉😃😍🎉🍼 Klem fra Bergen⛄❄

    3. Visste det 🙂 gleder meg til å lese boka selvom jeg ikke er i samme situasjon som dere. Håper å se en mer ydmyk side av dere der enn på bloggen 🙂

    4. Så fint at dere vil dele dette i en bok som kan være til hjelp og støtte for de som er i en sårbar situasjon som ufrivillig barnløse. Jeg har et ønske for boken, hvis jeg kan være så frekk å spørre om det.
      Skriv litt om belastningen der er at familie,venner, kollegaer maser og spør om famileforøkelse. Det er så slitsomt.
      Så til deg over her som ber om en ydmyk side, den skjønner jeg ikke. Er det noe de har vært så er det ydmyke for hele situasjonen, for det er den vi snakker om.

    5. Så spennende! Gleder meg til å lese 🙂
      Har forresten et spørsmål til spørsmålsrunden;
      Føler du at du må være mer forsiktig med enkelte ting i dagliglivet nå som du er gravid? Har du trent etter at du ble gravid f.eks?

    6. Hei, Hvor lenge har dere vært «prøvere» ?? Jeg tenker jo at det ikke er så sjeldent at noen prøver i 1-2 år? Dere dramatiserer det hele en god del – i forhold til andre jeg kjenner som har slitt mye mer en dere.. etter min mening. Jeg håper at det er med historier fra mennesker som faktisk har slitt lenge eller som ikke har oppnådd ønske om biologiske barn . Lykke til med bokprosjektet.

    7. Det er så oppbrukt å skrive bok blandt bloggere 🙁
      Håpet på noe unikt og mer spennende nyheter:(

    8. Så uhyggelig spennende! Jeg trodde nesten ikke at du, som tross alt er opptatt med en viktig og banebrytende blogg, kunne finne tid til dette. Jeg gleder meg veldig, sikkert med flertallet av befolkingen i ryggen. Vi forventer en viktig og monumental bok som virkelig setter spor etter seg 🙂

    9. Dette blir bra! Gleder meg til å lese den😁👏🏻👏🏻 Skal kjøpe den så fort den kommer ut!

    10. Er det du som skriver, eller blir du bare intervjuet av forfatteren? Finner det litt merkelig at man definerer seg som ufrivillig barnløs med kun lav AMH- som problem. Da er man faktisk fullt fruktbar inntil eggene er brukt opp. Og det er du jo et bevis på. Innimellom alle forsøkene ble du jo gravid av deg selv. Og det er veldig hyggelig, jeg gleder meg på deres vegne. Men å definere seg som ufrivillig barnløs og skrive bok og greier er spesielt.

    11. Så utrolig spennende! Enda en bok som er ført i pennen av en ghostforfatter og som forhåpentligvis kommer rett før jul i 2018. Dette blir banebrytende, bloggere er fantastiske forfattere 😉

    12. Jeg liker å lese bloggen din og bra at dere skriver en bok om det å vare urfivilligbarnløs men 1 år er jo ingenting egentlig .. friske mennesker pleier å bruke 1 år på å bli gravid, selv har vi prøvd i 4,5 år å få barn uten at vi lykkes, kun 1 SA så jeg vet hva dere opplevde .. men tro meg dere vet ikke så mye som de som slitet mye lenger å få barn så tror egentlig ikke at boken kan hjelpe så mange.. men jeg vet ikke.

    13. Jeg har også reagert litt på at dere har blåst dette litt opp da dere kun forsøkte ett år. Det er ikke unormalt å bruke ett år og mer på å bli gravid, og nå ser du jo selv at det gikk helt fint uten hjelp. Får håpe dere slapper av litt mer fremover så kanskje det kommer en til også helt naturlig etterhvert. Unner dere selvsagt all lykke fremover. <3

    14. Gleder meg til boka kommer💕 Har vært i samme situasjon selv, men ordnet seg for oss også til slutt..

    15. Hei! Takk for at du har delt så mye av prosessen. Da jeg begynte å følge deg, hadde jeg akkurat startet å tenkt på å få barn. Da tenkte jeg i mitt stille sinn at alt det du gikk gjennom, aldri i livet kom til å “berøre” meg og mitt liv. Lite visste jeg da at vi nå ett år senere skal starte på første ivf-forsøk om noen dager 🙁 Det at dere nå har lykkes er godt å høre, det gir også håp for oss andre. At du har satt dette tema på dagsorden har nok vært til hjelp for mange. Jeg gleder meg til boken kommer, selv om planen min er å være godt gravid dagen den kommer ut 🙂
      Lykke til, med alt du holder på med, og takk, takk for at du deler og at du gir håp!

    16. Er jeg ufrivillig barnløs som brukte litt over 1 år på å bli naturlig gravid, som dere? Trodde det var normalt å bruke opptil 1-2 år på å bli gravid… Veldig glad på deres vegne altså, gratulerer så mye! 🙂

    17. Jeg vil ikke si at dere er ufrivillig barnløse, da det faktisk er HELT normalt å prøve å bli gravide rundt ett års tid. Og Mtp at du faktisk nå sitter å er gravid ett år etter første prøverør, som du har blitt helt naturlig. Noen blir gravide på første forsøk andre trenger mere tid. Men å si at dere er ufrivillig barnløse syns jeg blir litt feil.

    18. Dette er helt latterlig og et hån mot de som virkelig sliter. Det gikk “kun” 1 år og det er veldig vanlig tid for mange som vil ha barn. Jeg kjenner noen prøvde i 7 år!! Dere prøvde i 1 år. No big deal . Det er helt vanlig

    19. Herregud så mange barnslige kommentarer. Gratulerer med bok, skjønner virkelig ikke hvorfor folk skal kommentere alt i negativ forstand. Endelig er dere blitt gravide, etter så mange forsøk! Kan dere ikke bare glede dere på Juliannes vegne. Dere leser tydeligvis bloggen hennes. Slutt å vær så misunnelige!!

    20. Det har de siste dagene vært stort fokus på eksponering av barn i SoMe. Hvilke tanker har du rundt dette? Kommer du til å eksponere barnet ditt på bloggen med bilder og tekst?

    21. Du er da vel ufrivillig barnløs så lenge du ønsker deg barn, men ikke har fått barn – enten du er singel eller i et forhold og sliter med å få barn. Jeg er singel, og det jeg ønsker meg mest i verden er barn, og frem til jeg forhåpentligvis får barn så er jeg jo ufrivillig barnløs!
      Lykke til med graviditeten, Julianne, du er kjempeheldig som har både mann og snart barn.

    22. Hei Julianne! Håper du addresserer de kommentarene over her, for jeg er litt enig – det virker litt … rart? å skrive en bok om ufrivillig barnløshet fordi dere brukte halvannet år på å bli gravide. Det er ikke å nedgradere erfaringene eller følelsene deres, men som en som kommer til å være ufrivillig barnløs resten av livet på grunn av kreft i en alder av 23, er det et sårt tema. Jeg har fulgt bloggen din en god stund og kommer til å gjøre det videre, så håper at du har noen refleksjoner rundt dette 🙂 Gratulerer så mye med graviditeten, unner dere alt godt!

    23. Hjelpe meg så mange som føler seg krenket av at Julianne kaller seg “ufrivillig barnløs”. Man er faktisk ufrivillig barnløs fra det øyeblikket første forsøk (normalt måte eller ikke) ikke lykkes, og en positiv test uteblir.. og dere som sier at hun ikkje har en grunn til å kalle seg det fordi hun “kun har lav AHM”? Dummeste jeg har lest.. Jeg har prøvd i 5 år og har ingen “diagnose”, vi har det som kalles uforklarlig barnløshet. Så når legene kaller det dette, så kan vell neppe nettollene ha rett på når man har “lov å bruke dette begrepet”..
      Btw, de har ikke prøvd i tilsammen ett år. De har gått gjennom prøverørsbehandlingen i ett år..
      Gratulerer så mye med bok! Jeg gleder meg til å lese!

    24. Hensikten er ikke å trekke ned, men tenker det er veldig viktig å holde opp dette med om det faktisk er normalt å skulle måtte prøve i 1-2 år før det klaffer eller om en kan snakke om ufrivillig barnløshet allerede etter ett år, dette også når det ikke er påvist noen grunn som gjør at en ikke kan få barn. En er veldig sårbar i prosessen når en prøver å få barn og månedene går og tenker det er viktig hva en får av tilgjengelig informasjon når en søker dette. Vi forsøkte i noen mnd og mistet også i MA underveis, men tenkte hele tiden at dette er normalt.. Er så mange som slørver med begrepsbruk i disse dager..

    25. Ser det er noen som har en måte å ytre meninger på som etter min mening ikke hører helt hjemme. Det er veldig mange som går igjennom ufrivillig barneløshet, noe det til opplysning heter når man (lik det eller ikke) har prøvd ett år og får henvisning til videre utredning. Viser til vedlagt link: http://www.onskebarn.no/ufrivillig-barnloshet/
      Det er for mange en midlertidig tilstand og det er ulikt hvordan man blir rammmet, hva som er årsaken, antall forsøk før man lykkes og i verste tilfeller om man i det hele tatt lykkes ja, men å kalle dette et hån? Er det virkelig sånn at nå skal man ikke få kunne ha eierskap til hva man selv føler og går igjennom? Fordi man har ikke vært lenge nok (etter andres mening) barneløs? Man har ikke opplevd nok? Fortjener ikke tittelen liksom?
      For min egen del, jeg vet at andre må stå i det og har måttet stått i det lenger enn meg. Hvordan de som har lyktes har lyktes, hva de har gått igjennom før de lyktes er også så individuelt. Noen lykkes dessverre kanskje heller ikke og det er ikke noe jeg unner noen som har et så brennende ønske om å bli foreldre. Men felles for oss alle er allikevel nettopp dette, det brennende ønske om å bli foreldre.
      Vi prøvde i 2,5 år, så ble jeg gravid. Evig lykke, men kortvarig fordi jeg var gravid utenfor livmor. En eggleder måtte fjernes og grunnet tidligere operasjoner måtte de utføre samme snittet som ved keisersnitt- tilbake stod vi tomhendt. Så ble vi henvist til fertilitetsklinikken, der viste sædprøven til min mann x antall mindre sædceller enn normalen uten at jeg går nærmere innpå tall. Ett år etter lykkes vi på et fryseforsøk etter at vårt første ferskforsøk ikke gikk. Tre uker etter positivt test startet store blødninger og tomhendt stod vi igjen. Neste fryseforsøk går også denne gang et blastocyst, nå måtte det vel gå da testen viste positivt graviditet igjen. I uke 7 kom nok en blødning, denne gang mer kraftig enn jeg noen gang hadde opplevd. Det hele ble to uker etter konstantert at var en MA og dagen til nyttårsaften det året ble tilbrakt på gynekologisk avdeling. Enda et fryseforsøk etter festet seg ikke. Da ble det bestemt ett nytt egguttak hvorav de valgte å dyrke alle embryoene frem til blastocyst, alle falt fra. Det var noen sykt lange dager før testen heldigvis viste positivt. Allikevel ventet vi nå bare på at det skulle gå galt. Blødninger kom, panikken kom og jeg klarte faktisk ikke slippe pusten helt før gutten vår ble født.
      I etterkant av vårt barn har vi mistet enda en gang. Det gjorde det ikke noe lettere og takle å miste selvom vi nå var og er prisgitt vårt første og etterlengtede barn. Skal dette også kritiseres? At jeg ikke kan oppleve sorgen like sterkt fordi jeg vet ikke hvordan det er å stå fullstendig uten barn? Skal min vei mot vårt første barn kritiseres fordi antall år ikke samsvarer (som til opplysning ble tilsammen 4,5 år) med det noen mener ikke er nok tid å stå uten barn. Skal jeg ikke kunne kjenne på sorgen over å miste graviditeter fordi jeg kanskje ikke hadde kommet lenger på vei heller kanskje? Har jeg ikke opplevd nok til å kunne kjenne på følelsene hvordan det er å være ufrivillig barneløs? Fordi uavhengig av tid, årsaker og opplevelser så var det akkurat det vi var, heldigvis midlertidig. Men for oss føltes som et helt liv. Og fremdeles er utfordringene våre der som gjør at det ender galt. Skal jeg ikke kunne føle akkurat det jeg føler uavhengig av andre? Uten at andre skal føle det som et hån eller skal fortelle meg at dette er ikke nok? Mine opplevelser er mine og ingen skal da kunne fortelle meg at jeg ikke eier rettigheten til å føle på det jeg har opplevd på veien da vi var barneløse og fortsetter å oppleve i forbindelse med våre fertilitetsproblemer!!
      Så folkens jeg mener, hvem faen er dere til å kristisere hva Julianne og Ulrik har opplevd, kjent på og fremdeles antar jeg kjenner på?
      Godt nyttår!

    26. Jeg gratulerer dere med graviditeten, men boken kommer jeg ikke til å kjøpe. Du definerer dere som ufrivillig barnløse etter kort tid med prøving. Husker jeg rett hadde du ikke kontroll på eggløsningene dine en gang i starten, da blir man ikke gravid. Dere var gjennom noen tøffe runder med ivf, ja det er grusomt å mistet flere ganger, men du ble gravid helt på egenhånd. Det finnes sikkert de som vil finne boken interessang, men jeg føler på ingen måte at dere sitter på en unik erfaring etter denne korte prosessen, sett utenfra. Innenfra, fra deres perspektiv, har den nok føltes helt anderlese og grusom.

    27. Til Line:
      Skutt med å dra frem Sjalusikorte. Det er utrolig barnslig. Så fort noen kommer med konstruktiv kritikk, så er man bare misunnelig i følge deg. Skjerp deg! Hvorfor skal jeg være misunnelig da? Har selv 2 flotte barn jeg og mann 😊

    28. Til deg som skriver kl 2214 og hashtag krenket. Nei, dette har ikke noe med å føle seg krenket å gjøre. Det du sier om at man er ufrivillig barnløs etter første forsøk er jo helt på viddene og fullstendig galt. Definisjonen er at man ikke har oppnådd graviditet etter ett års aktiv prøving. Ett år. At det tar såpass lang tid er helt innenfor normalen. Mange reagerer på at Julianne bruker termen etter 8- 9 mnd prøving. Åpenbart var hun helt i stand til å bli gravid på egenhånd,kanskje bare litt utålmodig. Jeg er brukte over ett år på å bli gra id med nummer en, og har aldri definert meg som ufrivillig barnløs. Naturen brukte bare litt tid. Jeg tror mange som virkelig sliter vil føle denne boka som litt tung å svelge.

    29. Er du ufrivillig barnløs har du ikke mulighet til å få barn rett og slett. Du er ikke ufrivillig barnløs når du er gravid nå i 15 uke.
      Tenk litt på de som faktisk IKKE KAN få barn, de sitter og er ufrivillig barnløse. syns du bør ordlegge deg anderledes

    30. Stakkars stakkars deg, og nå skal du skrive bok. Hvem skriver? Du? Eller blir du intervjuet? Du er lavmål! Du er så dum at vi ler og gremmes av deg!

    31. Glad på deres vegne, men definerer dere dere virkelig som prøvere? Så erfarne at dere går ut med bok? Dere måtte gjennom ivf fordi dere ikke var tålmodige nok til å prøve ett fullt ett år , som alle andre anbefales å gjøre. Kjenner jeg som prøver gjennom 3år virkelig blir oppgitt …men skjønner jo at ønsket om å tjene mer penger er størst!

    32. Er dette virkelig blitt en diskusjon om retten til å bruke begrepet “ufrivillig barnløshet”? At så mange har så mye negativt å si sjokker meg.. Nå vet jeg (ikke dere heller, regner jeg med) ikke hvordan boken kommer tii å bli. Kanskje er det flere forfattere (ufrivillige barnløse) som også skriver i boken, og tilsammen blir det en hel bok? Julianne har frontet denne saken så mye at hun er havnet på toppen av bloggerlisten i Norge.. har dere som hakker ned på henne klart det? Nei, så slutt å mas! Dere som klager over at “jeg og jeg har brukt lengre tid enn deg”, det er veldig trist for dere, og kankske dere også burde fronte saken i sosiale media? Julianne er med på å fjerne tabuet over ufrivillig barnløshet, og normalisere prøverør (som er helt normalt). Hvem bryr seg om hvor lenge hun har prøvd å ikke?
      Hilsen ei som har prøvd i 5 år og enda ikke lykkes. Likevel hakker jeg ikke ned på noen som endelig har lykkes, uansett hvilken måte det kom på. Jeg er bare glad for at temaet er oppe til diskusjon, det burde dere andre også være.. viss ikke? Slutt å les bloggen..

    33. Definisjonen på ufrivillig barnløs er de som har prøvd i over 1 år uten å lykkes p bli gravide. Dette kan man lese mer om inne på ønskebarn, en organisasjon for oss som har vært eller er ufrivillig barnløs. Dere kan være uenige i det, og ja mange bruker lang tid men det er nå det som betegnes som ufrivillig barnløs. Selv prøvde vi i 4 år før vi lykkes, kunne jeg skrevet boken? Eller er det et hån mot de som har prøvd i 7 år? Etter 7 år og man lykkes, kan man da skrive boken eller er det et hån mot de som enda ikke lykkes?
      Poenget er at det vil alltid være noen som har prøvd lenger og det vil dessverre være noen som aldri lykkes. Felles for alle oss prøvere er jo alle de såre og vonde tankene, oppturene før nedturene..
      nei de har ikke prøvd kjempe lenge, men de har prøvd lenge og de har vært igjennom ganske mye på kort tid. Blir jeg hånet eller krenket over boken, nei jeg blir glad. Jo flere bøker jo mer det snakkes om jo mer «forståelse og aksept» vil andre mennesker vise for den vanskelige situasjonen vi er i.

    34. Cathrine: takk for oppklaringen! Her har jeg tydeligvis ikke nok kunnskap så takk for flott kommentar. Lykke til med graviditeten Ulrik og Julianne, uansett er dette noe helt vidunderlig!

    35. Har dere vært på god morgen norge etter nyheten om graviditeten ble sluppet? Isåfall, hvor kan jeg se dette?

    36. Som alle bloggere gjør og har gjort må jo stakkars Julianne få skrive bok også. Skulle vel mangle. Skulle jo gi kjærlighet tilbake…(utdrag fra innlegg lenger ned) som om det blir «gave» til oss… ja jøss…-ellers takk Julianne. Hahah. Neinei, tror ikke det blir bestselger. Å kalle seg ufrivillig barneløs..? Kutt ut a! Prøvd 1 år…

    37. Sorry ass.
      Men….nå skal du skrive bok. Haha. Verden går stadig bakover.
      Beklager, men det der blir for dumt.
      Håper du lykkes, men jeg får en rar smak i munn av det der.

    38. Har dere bare dritt å si, så ikke si noe… Utrolig frustrerende for oss som er inni dette temaet og se så mange negative kommentarer fra folk som bare er frekke. Det får ikke akkurat oss andre som ikke tør å snakke om temaet til å faktisk snakke om det..
      Anders “åh herregud enda en blogg om absolutt ingen ting. spar oss!” Spar oss for slike kommentarer. Hvorfor skriver du slikt? Julianne har kommet til topps for en grunn. Dette er et tema som berører mange, mange fler enn du tror. Håper du aldri møter på noen, eller blir satt i situasjonen selv. Da bør du i alle fall endre innstilling..
      Kristine: Er det noen her som har kaldt seg ufrivillige barnløse etter å ha prøvd i 3 mnd? Ikke som jeg har sett. Så det forsøket på hakking funker ikke. Og i tillegg sette “desperat” foran, og en lefjes bak.. Eier du ikke empati? Håper såklart for din del at du ikke trenger å prøve mye lengre for å lykkes, men du skulle nok muligens vært i situasjonen til noen som har prøvd i over ett år, og skal begynne med prøverør, så kan du kjenne på følelsen over hvordan det føles når folk kommer å skriver slike kommentarer som du her har spyttet ut..
      Poenget med kommentaren min er ikke å hakke ned på andre, men jeg synes ikke slike kommentarer bør få stå ukommentert. Skaff dere litt empati. Eller enkelt og greit, slutt å les bloggen om dette irriterer dere SÅ mye..
      Takk for meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg