DET VAR SLIK ALT STARTET

12.11.2017 - 18:25 Ingen kommentarer

Det var slik bloggingen begynte, med selfies i dritdårlig lys, rotete bakgrunner og en dolla Julianne tittende inn i speilet. Jeg husker at Ulrik ofte spurte meg om det var noe han hadde glemt at vi skulle på, siden jeg var så "pyntet" hele tiden. Det spilte liksom ingen rolle for meg om det var mandag, fredag eller søndag. Jeg elsket å pynte meg og ikke minst å krølle håret. Hehe! Det spiller forsåvidt ingen rolle for meg hvilken dag det er i uken nå heller og jeg er fortsatt glad i å pynte meg og krølle håret, men jeg gjør det ikke hver eneste dag bare for å ta bilder av meg selv i speilet. Jeg gjør det heller ikke lenger for å passe inn i den overfladiske bloggverden.

Det er snart tre og et halvt år siden jeg begynte å blogge. Til sommeren er det hele fire år! Det er kanskje ikke så lenge sammenlighet med mange andre på topplisten, men for meg har det skjedd enormt mye på disse årene. Livet mitt har rett og slett endret seg totalt. Positivt altså. Det slo meg på lørdagskvelden i går der jeg stod å lagde mat til familien til Ulrik som jeg er blitt så glad i, mens Ulrik var på jobb. Jeg følte meg som en skikkelig husmor som satt mer pris på en hjemmekveld med taco og "Skal Vi Danse" enn å dra ut på byen. Hvis vi spoler tilbake tre år ville jeg befunnet meg på beruset på dansegulvet med jentene. Det skjedde nemlig ikke at jeg var hjemme med familie edru i helgene på den tiden. Det livet jeg lever nå var helt fjernt for meg den gang da. Jeg er nesten sikker på at 24 år unge Julianne ville ha himlet med øynene av 27 år gamle Julianne. Tenk at det er mulig å forandre seg så mye på bare noe år..

Det startet med at jeg gledet meg til å bli mamma og at forventningene om en baby ga meg sommerfugler i magen, men etter mye motgang i prøveperioden er dessverre gleden blitt til en slags lengsel. En lengsel etter mammarollen, selv om jeg egentlig ikke aner hva den innebærer. Og en lengsel etter et liv som handler om mer enn bare Ulrik og meg, selv om jeg egentlig ikke vet hvordan det livet er.

Nå lever jeg familielivet, selv uten å ha barn. Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi jeg lengter etter å ha noen her hjemme som trenger meg hele tiden og som jeg må ta ansvar for. Jeg håper at jeg klarer å finne tilbake til gleden igjen. Gleden og de sommerfuglene.

Husk å stille spørsmål til ukens spørsmål og svar HER. Beklager masingen, men den må tydeligvis til nå som jeg ikke har åpent kommentarfelt. Saken er at jeg har plass til noen spørsmål til denne runden, derfor håper dere vil bidra til at spalten forblir fast en gang i uken ♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits