I det siste har det vært mye fokus på at jeg har trukket meg noe tilbake her på bloggen når det gjelder prøvingen. Jeg har fortalt dere at Ulrik og jeg trenger å skjerme oss litt for detaljene underveis, og jeg har gjort det klart at vi ikke vil svare konkret på spørsmål som angår prosessen mens den foregår. Etter flere hyggelige henvedelser fra andre prøvere på Facebook, har jeg skjønt at jeg har glemt å fortelle dere noe..

Jeg har glemt å fortelle dere at jeg dokumenterer alt sammen for å dele til slutt. Ønsket er å bruke det meste av materialet, som er tekst, bilder og video til å slå enda et slag for ufrivillig barnløse med min stemme som når ut til såpass mange i sammen situasjon. Jeg vil fortsette å fronte alt det vanskelige og vise enda flere par som sliter med å få barn at de ikke er alene.

Dere som vil får altså være med på resten av reisen og da høre om alt som har skjedd eller ikke skjedd i ettertid. Jeg skulle på en måte ønske at jeg bare kunne fortsette som før med å oppdatere direkte hver dag og uke her på bloggen, siden jeg opplevde så enormt mye støtte fra dere lesere. Men på en annen måte føles det tryggere å ta mer hensyn til meg selv og selvfølgelig Ulrik. Vi kan ikke vite helt sikkert hvordan kroppen og psyken henger sammen i dette, og jeg har for lenge siden bestemt meg for ikke å ta flere sjanser.

Dersom jeg skulle ombestemme meg i forhold til åpenheten fremover av en eller annen grunn så er det også lov. Alle mennesker kan endre mening i løpet av livet, også bloggere selv om vi har skrevet ordene svart på hvitt på internett. Spesielt i prosesser som man ikke har kontroll over selv, som egentlig gjelder alle emosjonelle perioder av livet. Men jeg er helt sikker på at mye av historien vår skal deles, uansett hva vi møter av forhåpentligvis medgang eller i verste fall motgang på veien videre.

Nå står jeg på farten.. Holmensenteret neste! Der venter blant annet en nydelig kåpe på meg med fløyeldetaljer som jeg skal prøve. Små gleder i hverdagen! Vi blogges 🙂