I dag har Ulrik og jeg vært og tatt diverse blodprøver på Rikshospitalet. Det betyr at utredningen er i gang og at vi er enda et steg nærmere målet. Jeg håper inderlig at disse prøvene gjør oss noe klokere, slik at vi snart kan komme i gang med neste forsøk. Jeg kjenner nemlig at jeg begynner å bli litt rastløs nå, noe som er naturlig etter en så lang prosess. Det skjer heldigvis mye på hjemmebane om dagen så jeg har nok av ting å henge fingrene i. Men de triste tankene og redselen for aldri å lykkes kommer med en gang jeg stopper opp litt. Derfor er det best jeg holder meg gående..
Jeg vet ikke når vi får svar på blodprøvene. Men jeg skal holde dere oppdatert. Det er også noen prøver som gjenstår som jeg skal ta på syklusdag to. Jeg venter derfor på at mensen skal komme, slik at vi snart kan få noen svar og sette i gang planleggingen av neste forsøk. Jeg vil jo bare videre. Det er det eneste som hjelper, i tillegg til å holde seg aktiv med andre ting for både hodet og kroppen.
Snart skal jeg hive i meg noe mat og komme meg på trening. Ulrik er i båten og styrer med alt jeg ikke kan, så det blir middag hver for oss i dag. Båten skal jo gjøres klar til vinterlagring nå, så det er tydligvis mye som må ordnes og fikses før vi avslutter sesongen. Det er trist at båtsesongen er over, men jeg skal innrømme at jeg lengter til fjellet og spesielt Geilo nå. Derfor er det ikke så trist likevel. Hver årstid har sin sjarm.
I morgen er dagen min så full av avtaler at jeg fikk følelsen av å ha en “vanlig jobb” da jeg kikket på timeplanen tidligere i dag, bortsett fra at store deler av dagen handler om meg og inneholder styling og bilder. Meeeen, poenget er at jeg er opptatt med jobb fra klokken 08.00-17:00. Det er vel en godkjent arbeidsdag?
Nå må vi bare krysse fingrene for at prøvene viser et problem som kan løses <3
Dette var et nydelig bilde av deg <3 lykke til videre i prosessen, håper dere blir klokere av disse prøvene!
Krysser fingrene for dere <3
Mange gode tanker sendes deres vei i denne prosessen❤️
Lykke til😊
Wow fint bilde av deg!
Så fint bilde av dere❤️ Lykke til 🤞🏻
Nydelige farge til deg… Fint bilde av dere…
Lykke til…
Fint bilde av dere, men hva skjer med fingrene? Har du hypomobile ledd??
Ønsker dere fortsatt masse lykke til i prøveprosessen videre! Helt enig i at bildet var nydelig. Skjønnheten din er virkelig helt unik <3
Dere er såå fine! Heier på dere <3
Kjære, flotte dere! Takk for denne bloggen!
Vi er også i ventetiden til et nytt innsett, forhåpentligvis i neste uke i naturlig syklus. Samtidig så sliter jeg med å “komme” meg etter alt som har skjedd før. S.a.,flere XU som til slutt endte med IVF, og første innsett måtte avbrytes med abortpille ved første kontroll (8uker). En uventet og selvsagt sjokkerende beskjed. Ønske om et barn til er enormt stort, men jeg klarer ikke å holde meg positiv lenger, jeg kjenner heller på en konstant redsel for hva vi har i vente, for den uhorvelig lange ventetiden ENDA en gang. Har du kjent noe slik? Hva gjør du for å evt “overtale” deg selv til å bare ta ting som det kommer? Hva gjør du for å være “fit for fight” etter flere nederlag? For det klarer ikke jeg lenger… jeg antar at det kommer til å gå galt, og det er ufattelig tungt når man snakker om noe så vidundelig, som et potensielt lite nurk!
Krysser fingrene for dere nå! Har lest bloggen lenge nå og setter så stor pris på åpenheten deres. Er egentlig en leser som aldri kommenterer bloggere, men akkurat nå føler jeg for det. Jeg syntes dere er så sterkei all denne motgangen i prøvingen. Blir oppriktig lei meg når det ikke lykkes for dere..
Vi er nemlig i en prøveperiode selv, men mistet i uke 14 (fostret hadde alvorlige avvik), som tilslutt endre med MA og utskrapning. Har selv vært til masse prøver og utredning på Rikshospitalet i forbindelse med dette. Lurte derfor på åssen utredning dere får? Blodprøver for å sjekke? Og hva skjekkes på syklusdag 2? Vi tok en blodprøve, men det var i forbindelse med gentesting, som tok 3,5 uker før vi fikk svar.
Håper virkelig det lykkes for dere nå❤️
Jeg kjenner deg ikke, men jeg synes jeg kan se at du har forandret deg litt i ansiktet. Håper ikke du har operert kinnene, vakre deg? Du poserer sikkert bare litt annerledes 🙂 Lykke til i tiden fremover nå. Krysser fingrene for at det kommer en søt liten knøtt neste sommer 🙂
Jeg tror nok dessverre ikke blodprøver viser noe. Endometriose må det kikkhullsoperasjon for å se, og jeg anbefaler deg sterkt å gjøre dette.:) heier på deg<3 en dag er det din tur, jeg syns du er tøff som holder motet oppe!!!
Lykke til, krysser fingrene for dere nå! <3
Til ukens spørsmål: Husker et innlegg der du påpekte veldig at du ønsket deg en jente. Hvordan stiller du deg til det nå, er det ikke likegyldig bare barna er friske?:):)
Hvor gammel er du og Ulrik
Jeg syns du er så fin!!☺️Og jeg elsker bloggen din. På snap i dag hadde du på deg en kul “skipperhatt”,kan jeg spørre hvor den er fra?😊
Har du testet deg for endomteiose? Ser mange har spurt deg om dette før også, men du svar aldri 🙁
krysser fingrene for dere! vet at dette løser seg uansett hvordan <3
Sender dere alle gode tanker og klemmer <3 <3
http://www.charlottetunes.no
Enig med anonym kl. 00.38.. dere burde absolutt få mer utredning enn bare blodprøver. Er så mye som ikke vises på blodprøver.. håper uansett dere får svar, og at det er noe som lett kan llses☺️
Hei!
Dette er ikke slemt ment, tok plutselig meg selv i å innse at jeg fölger bloggen din?
Det var ikke meningen, men noe gjör at jeg klikker inn igjen.
Det jeg ville si, skjönner at det kommer til å virke tett og at du kommer til å ta det feil fordi du står i en situasjon og er blind for hvordan det ser ut fra utsiden.
Men kan dere ikke bare slappe av? Dere kommer ikke til å bli gravide, er helt sikker på dette.
Ikke nå som dere stresser situasjonen.
Og jada, ekspertene sier ditt og datt.. men er det ikke da veldig rart at det ikke blir noen baby da?
Slapp av, gjöre det den naturlige måten men ikke stress med at dere SKAL ha en baby?
Til Cathrine over her!
Er det mulig å skrive noe sånt til noen som prøver å bli gravide?? Helt tydelig at du aldri har vært i samme situasjon hvertfall. Lattelig å be noen “slappe av” og “gjøre det på den naturlige måten” i denne situasjonen. Og hva mener du med at hun er blind for hvordan det ser ut fra utsiden??
Alle som har vært eller er i samme situasjon som Julianne kjenner seg igjen i hvordan hun har det.
Til alle dere som skriver: er det ikke bare å slappe av?
Om løsningen hadde vært å slappe av, hadde jeg og min mann slappet av. For om å slappe av er løsningen, hadde vi ikke gått gjenneom dette!Så slutt med rådet om å slappe av, vær så snill! Hilsen en som skal ha sitt fjerde forsøk i morgen.
Til Cathrine:
Det er det mest usympatiske og uintelligente jeg har hørt på lenge. Du har tydeligvis INGEN erfaring med ufrivillig barnløshet. For det går ikke bare an å “slappe av” og ikke stresse. Ønske om barn sitter så dypt inne i sjelen og når man går igjennom det som Julianne og Ulrik gjør, og så mange mange med dem, så er det siste man trenger folk som legger skylden på en selv. Hadde du visst noe om emnet, så hadde du visst at studier har vist at stress i forbindelse med IVF ikke reduserer sjansen for graviditet. Problemet er biologisk IkKE psykisk !!!!
http://www.yourivfjourney.com/stress-does-it-affect-ivf-outcomes/
Kjære Julianne , jeg håper du kun har skumlest hennes kommentar og putter den i “dette lar jeg ikke påvirke meg”-bunken! Hun aner ikke hva hun snakker om!
For en respektløs kommentar over her. Altså om man klarer å slappe av som ufrivillig barnløs og etter en lang prøveprosess, hvor lyst har man egentlig på barn da!? jada – man kan slappe av med å sitte litt i ro og drikke te osv., men man kan vel ikke styre kroppen til å ikke stresse på kommando..
Hilsen en som ikke er i samme situasjon, men som prøver å sette meg litt inn i den og ha forståelse! Det må være det tøffeste et menneske kan gå igjennom! Heia deg, Julianne!
Hvor er skjerfet fra?
🙏🏻🙏🏻🙏🏻🤞🤞🤞❤️❤️
Så utrolig vakkert bilde av dere <3 Ønsker dere masse lykke til og tvitvi <3
Håper dere får det til ved neste forsøk!
Selv om det kanskje ikke føles som noe trøst, så er ofte en spontanabort en redning fra at barnet skal bli født med store genetiske feil og oppleve store lidelser i livet
Det kan være mange årsaker til spontanaborter. Har du tidligere vært flink til å teste deg for kjønnsykommer? Sykdommer som klamydia og andre infeksjoner vil nemlig etter tid forsvinne av seg selv, men enkelte kan da ha fått alvorlige komplikasjoner i forhold til graviditet senere i livet. Dersom infeksjoner sprer seg til øvre genitalier kan det skape arrvev og strukturer i livmor og eggledere. En venninne av meg fortalte meg at hun for noen år siden hadde en sexpartner som hadde klamydia. Hun så på det som lite sannsynlig at hun hadde blitt smittet grunnet mangel på symptomer. Klamydia er svært ofte symptomfri. I dag står hun og mannen i adopsjonkø etter gjentatte prøverørsforsøk, og en graviditet utenfor livmor. Selvfølelig ikke sikkert at det er årsaken, men kan være lurt å reflektere over og nevne ved utredningen dersom det er en mulighet.
Enkelte par er mindre genetisk kompatible til å lage barn sammen, sånn er det dessverre. Selvom det er trist, så er barnets helse viktigere enn foreldrenes behov for å få barn. Har dere tatt gentestet dere tidligere i forhold til dette?
Risikoen for spontanabort øker for hver spontanabort kvinnen har hatt, men det har vel fertilitetsklinikken informert om går jeg ut fra.
Håper virkelig dere får til å oppfylle ønsket deres om barn. Dersom denne utredningen vil konkludere med at dette er lite sannsynlig, håper jeg dere begynner å se på andre alternativer. Du blir like glad i barnet ditt uansett. Det kan jeg garantere deg! Skjønner selvfølgelig at du ønsker å bringe genene dine videre og oppleve graviditet, men det vil du nok legge bak deg når du får adoptert et barn.
Beundrer veldig de som velger å adoptere. Vi har uten tvil nok mennesker her i verden, og det er så fantastisk at noen tar til seg et barn uten familie. Jeg og samboeren min håper å realisere dette i nærmeste fremtid. Har fortsatt enkelte ting som må ordnes før vi vil bli godkjente for adopsjon da.
Håper ikke du tok kommentaren min på en vond måte! Håper virkelig du lykkes med prøverør når det er ønsket ditt. Bare ha litt i bakhodet at det kanskje ikke ligger i kortene for dere. Er også viktig å tenke på at dersom dere til slutt har nødt til å adoptere, så vil det være mulig at barnet deres vil lese bloggen din i voksenalder. Ville kanskje derfor vært litt forsiktig med å få det til å virke som adopsjon er siste utvei her i verden 🙂
Til deg C (ikke verdig fullt navn) som mener at stress er faktoren. Håper du virkelig har egne barn, får det ‘lett’ eller ikke skal ha. For du vet tydeligvis ikke hva bloggen handler om eller hva prøvere går igjennom!
Jeg begynner å se meg litt lei av ‘ekspertene’ her inne. Har selv hatt 12 forsøk. Alle negative. Tatt 4 lap, 2 hysto og uttalige UL. Kraftige menssmerter. Så kraftige at min arbeidsgiver, lege og NAV er enige om at NAV dekker dette fra første sykedag ved mens, men ingen endo etter uttalige operasjoner og undersøkelser. For de som får diagnosen, har ofte blitt gravide uten mer utredning eller rett etter. Vi andre og legene bli overrasket om det skjer. Kan være at fruen ikke vil dele det, har tatt prøver eller venter på det. Slutt å hakk på andre, finn dere en annen hobby og kom tilbake når dere vil være hyggelige! Ville du blitt overvåket 24/7?
Skal ikke påstå at jeg er godt innsat i tema om ufrivillig barnlöshet.
Men når man kjenner og har sett flere som har fått egne barn ETTER å ha adoptert så får man vel faktisk kunne sette et spörsmålstegn ved den faktoren, selvom det kanskje er “bevist” at det ikke har noe å si.
Jeg har vanskelig for å forstår denne enorme altoppslukende fölelsen og behovet av å MÅTTE ha barn, akkurat i dette öyeblikket. Egentlig generelt.
Jada, forstår det er et önske, men man kan leve et meningsfult liv uten også.
Og nå kommer dere alle til å syns at jeg er et grusomt menneske fordi jeg tenker på en annen måte enn hva dere gjör, men det går helt fint 🙂
Det er jo ikke slemt ment, det er bare en annen mening.
– C
Jeg har et barn selv, så til deg som håpet at jeg fikk det lett, det gjorde jeg.
Hvor er skjerfet / sjalet fra ?
Hei, hvor er leppestiften fra? 🙂
Hei jeg har slitt veldig med å bli gravid i mange År og de gangene jeg har blitt så har jeg mister i uke 6 eller 7 . Veldig kjedelig . Gikk til en healer og der fikk jeg beskjed at jeg hadde mange blokkeringer i kroppen og null energi i livmorområdet ! Etter et par timer der gikk det Max en uke før jeg ble jeg gravid med tvillinger som er friske levende 1,5-åringer idag ! For dere som skal slenge drit om healere nå så svarer jeg på forhånd : nei jeg ble ikke gravid med healeren ! Og om man virkelig vil prøve Alt , prøv alt da . Prøv dette og møt det med et åpent positivt sinn <3 tvi tvi
Heier såååå på dere! Er innom å følger med deg hver dag. Krysser fingrene for at fine dere skal lykkes ❤️
Denne prosessen er spennende, rørende og fantastisk å følge med på! Håper alt går rett vei denne gangen, det fortjener dere!!
Hvilken leppestiften er dette?:-)