Reklame
Når kommer du til å dele resultatet av graviditetstesten?
Det er sikkert mange som tror at jeg planlegger når jeg skal dele det ene og det andre i denne prøverørsprosessen på forhånd, som om jeg følger en slags strategi i forhold til bloggen. Men sannheten er at jeg planlegger veldig lite. Jeg tar egentlig det meste som det kommer og deler det som føles rett der og da. Ulrik er selvfølgelig med på å bestemme når ting skal deles og hva som skal deles han også. Vi er to om alt i denne prosessen og det som er fint er at vi er helt enige om at åpenheten er viktig, uansett utfall. Resten tar vi som det kommer..
Det er også mange som har anbefalt oss å vente med å dele en eventuell ny graviditet til de første tre månedene av svangerskapet har gått bra. Jeg har forståelse for andre som velger å vente, men jeg personlig ser ikke poenget med å skjule noe så fantastisk i så lang tid. Det betyr ikke at jeg ikke er like redd for å miste de første månedene som alle andre. Jeg kommer til å være livredd for å oppleve en ny spontanabort ved neste graviditet, og selvfølgelig ekstra redd nå som jeg vet hvor vondt det gjør. Men jeg er ikke redd for å dele eller å “bry” andre med nok en tragedie. Det burde ingen være, og nettopp derfor velger vi å gå ut med neste graviditet tidlig. Fordi vi ønsker å fjerne eller i hvert fall minske et tabu hos veldig mange.
Skulle testen være negativ så kommer jeg som sagt til å bli helt knust, men jeg vil likevel dele følelser og tanker med dere så tidlig det lar seg gjøre. Svaret på spørsmålet om når vi skal dele resultatet av graviditetstesten er altså så fort vi føler oss klare begge to. Vi kan aldri vite hvordan vi reagerer før situasjoen er der og vi står midt i den. Derfor gjør vi som vi pleier og tar en dag av gangen og alt innhold i de dagene som det kommer. Tvi tvi!
(annonselenke) Blusen jeg har på meg finner du HER ♥
Når delte du nyheten om at du var gravid med familie, venner og bekjente for første gang?
Jeg tok en graviditets test og da den viste positivt så gikk jeg inn på stua for å fortelle mannen min den gledelige nyheten. Da jeg hadde fortalt mannen min det og vi var i lykkerus(prøvd ett år) da ser jeg ut av vinduet.. der var søstra mi og mannen hennes. Jeg sa bare til mannen min at jeg har ikke sjangs til å ikke fortelle de det-så her gikk det to min til vi fortalte det:)
Vi fortalte det til foreldrene våre i uke 6, de nærmeste venninnene mine rundt uke 8 og alle andre etter ordinær ultralyd 😊
Jeg delte det med familie og mine to beste venninner med en gang jeg fikk positiv test. Men de aller fleste fikk vite det etter 3 mnd. Jeg hadde egentlig tenkt å si det til de fleste rundt meg med en gang, men jeg ble så bekymret og tenkte hele tiden at noe skulle gå galt. Så da turte jeg ikke. Men alt gikk jo kjempefint, så de bekymringene var jo helt bortkastet😉 Jeg syns det er kjempeflott at dere sier det med en gang! Vi trenger å snakke mer åpent om slike ting. Slutte å skamme oss over at ikke alt er så perfekt. Det er jo mye mer vanlig å måtte bruke litt tid på å bli gravid, samt oppleve spontanabort, enn det man kanskje tror. For nesten ingen snakket om det. Og det er så leit, for da føler man seg kanskje så misslykket selv, og ikke minst føler at man må takle sorgen i skjul. Jeg heier på dere og takker for at dere tørr være åpne! Jeg som ikke turte det selv, har stor respekt for dere😊 Og ikke minst ønsker dere lykke til! På det 4. skal det skje❤
Synes det er veldig flott at du deler alle oppturer og nedturer! Det er grunnen til at jeg leser bloggen din, at alt ikke er rosenrødt hele tiden!
Stå på videre! 😊
Tok test på hytta, da var jeg akkurat 4 uker. Fortalte det først til mannen min, så til den vordene mormor, besten og tanten 🙂 ringte også de beste venninne og fortalte innen en uke etter jeg fant det ut. Gjorde det offisielt i sosiale medier etter ultralyd i uke 13. De fleste visste det før 12 uker. Hadde jeg mistet hadde jeg ikke hatt behov for å holde det hemmelig! Heldigvis helt opp til en selv når man deler ❤️ Håper dere lykkes denne gangen.
Hjerte mitt banker så ekstra hardt for dere for tiden ❤️ Det er noe spesielt med denne gangen.. Jeg gleder meg på deres vegne
Har en venninne som delte etter 6 uker, med ALLE! Det hadde jeg aldri gjort. En ting er å dele med nærmeste familie, men å dele med Facebook, det hadde jeg ikke gjort. Skjønner ikke at du orker å dele med hele Norge at det går galt heller…For en smerte det må være.
Er egentlig litt redd for å skrive her, for ser det er mange med samme navn som skriver stygge ting til deg av og til. Det er altså ikke meg..!
Idag er jeg 12 uker på vei, men vi fortalte det til alle for 2 uker siden pga jeg er så uhorvelig dårlig.. Familie og nære venner visste det ila 2 dager tror jeg, jeg er ikke så flink med sånne hemmeligheter. Hehe.
Vil bare si at jeg heier så veldig på dere – 2018 er året dere blir foreldre, jeg VET det! 🙂
Jeg har måttet fortelle om svangerskapene mine på jobb med en gang jeg har fått to blå. Dette pga at da har jeg måttet få andre arbeidsoppgaver. Jeg tenker også at dersom jeg hadde mistet tidlig så hadde det vært veldig godt å møte forståelse og sympati hos kollegaene og vennene mine fremfor å holde sorgen hemmelig og “tabu”. Skjønner godt at dere vil dele. Jeg tror det er tøffere på skulle gå gjennom f eks sørg etter spontanabort i stillhet. Da har man ikke mye tro på godheten og forståelsen i menneskene rundt seg.
Jeg fortalte det til så klart kjæresten min og bestevennina mi med en gang. Etter noen dager fikk familen vite det og etter noen uker fikk de nærmeste vennene våres vite det. Etter tidlig ultralyd i uke 13 fikk folk på jobben å sånt vite det og alle andre fikk vite det på utralyd i uke 18.
Er snart bare to uker igjen til termin.
Vi fortalte det til min svigermor og svigersøster når jeg var 7 uker. Vi sa at hun ikke skulle si det til noen, men samme kvelden fikk vi telefoner fra alle på min mann sin side, så da hadde svigermor allerede delt det med alle sammen 😂
Trengte ikke si noe til min mor for hun så det på meg med en gang jeg kom inn døren. Da var jeg 10 uker, og det første hun sa til meg var “du er gravid” 🙈
Hadde gjerne ventet til jeg var 12 uker, siden vi allerede hadde mistet en gang, men siden jeg var så sliten og dårlig så begynte folk å spørre 😐
Synes det er fint å ha det for meg selv de første månedene. Vi har bare fortalt et par personer rundt uke 12, og deretter familie og venner etter uke 20 eller noe slik. Første svangerskap fortalte vi det etter uke 30. Har for vår del ikke noe med tabu å gjøre, men fordi ventetiden da blir kortere (ihvertfall for alle andre).
Fortalte om 1.graviditet etter ca 8 uker til familie og litt senere til venner, synes det var en veldig fin hemmelighet å gå rundt med 😀2.svangerskap delte vi nyheten med storebror og andre ca uke 10, tenkte at sjansen da var minimal for at noe skulle gå galt. Endte dessverre i MA like etter, noe som var fryktelig tungt, ikle minst fordi storebror på 5 nå visste at han skulle bli storebror.. Dette gjorde at vi ventet til etter 12 uker og 2 ultralyder gangen etter..
Jeg er helt enig med Hanne over her.
Jeg vil også ønske dere masse lykke til. Dere fortjener dette nå.
Jeg delte det med nærmeste familie og venner med en gang. Grunnen til det var at vi mistet ved første graviditet, og det fikk jo alle vite- man har jo behov for å snakke om det. Så jeg synes det var like greit å si det med en gang. Er nå i uke 25, og gleder meg til vi får en liten prins i november💕
Krysser fingrene for dere, når dere lykkes er all prøvingen glemt💜
på første mann…. Vel, jeg tok en test 7. Januar 2011. Jeg fikk positivt svar før jeg var ferdig på do… allerede der burde jeg ha skjønt at jeg var lengre på veg enn jeg trodde. Men neida, jeg trodde (etter å telle på kalenderen) at jeg var 7 uker på veg. Og at når man ikke viste når man hadde hatt mens sist, så la man på minst 2 uker. Så kanskje 9 uker på veg? Da ringte jeg først barnefar, før jeg ringte mamma… Og deretter til legen. Jeg fikk ordna meg sykehustime, for å bekrefte at jeg faktisk var gravid – fordi jeg ikke trodde på den testen. Og jeg fikk noen fine spørsmål, når jeg trodde jeg ble gravid, hvor langt jeg trodde jeg var på veg, når jeg hadde sist mens… Jeg sa det som det var. “jeg er 7 på veg tror jeg, men så er jeg usikker på når jeg hadde mens sist så jeg har lest at man legger på 2 uker.. så 9 uker ca?” hun legen så på meg med et glis .. “er du helt sikker?” tenkte: hva er det for et spørsmål? “Jada, jeg er helt sikker på det.” “ja… okey… for jeg kommer frem til at du er i alle fall 21 uker på vei, kanskje 22.” Takk for den du – jeg er temmelig sikker på at jeg stod i den gynokologstolen! Jeg trodde ikke mine egne ører. Fikk termin 6. Juni, på bursdagen min, og min førstefødte kom 9. Mai
Med første barnet fortalte vi det til foreldrene våre da jeg var 5 uker på vei. Med familie fortalte vi det rundt 8 uker, og resten rundt 13 uker.
Denne gangen har familie visst om det siden uke 5, og siden jeg ikke vet om jeg er 11 uker i morgen eller noen uker lengre, så har noen venner fått vite det, men venter med Facebook til jeg har fått den riktige terminen 🙂
Med første i uke 14, da jeg forsnakket meg, og med nummer to i uke 21 🙂 Ønsket å vente lengst mulig 🙂
Jeg fortalte det til familie og venner i uke 6(var da jeg fant ut av det å). Jobb og resten som trenger å vite det fikk vite det i uke 10. Ser ingen grunn til å holde det hemmelig.
Jeg er nå 12 uker i morgen å vi har kun fortalt det til svigermor og hans søsken:) (jeg har ikke foreldre å oldeforeldre ønsker vi å vente med å fortelle til)
Skal på ultralyd i morgen for å se hvordan ting står til , da vi ved sist graviditet mistet ( veldig tidlig) har nå sett en gang på ul at alt er fint men klarer ikke roe meg 😄 Kommer til å fortelle til venninner i løpet av helga lm alt er fint !
Jeg har värt gravid 4 ganger, men fått 2 barn. Den förste graviditeten så rakk vi ikke å fortelle noe. Den 2 gangen fortalte vi til våres närmeste familie, men jeg mistet i uke 11. De siste graviditetene så fortalte vi familien i uke 8 og resten fikk vite det når vi var på den ordinäre ultraljudet. Med ul bilde.
Vi delte det med (nære) venner og familie før uke sju, men da viste vi ikke hvor langt vi var på vei. Slapp heldigvis å si det til fler, da den ene venninna mi gikk bak ryggen min å fortalte det til en liten by 🙄
Vi fortalte det til kommende besteforeldre dagen etter graviditetstesten viste positiv. Til onkler, tanter og oldeforeldre fortalte vi det i uke 13, etter vi hadde vært på tidlig ultralyd. 🙂 deretter fikk venner og videre bekjente nyheten!
Delte med bekjente fra uke 12. Hvordan stiller du deg om du eventuelt må ta keisersnitt under fødselen?
Fortalte det til nærmeste familie og venner i uke 6 begge gangene. Første gangen mistet vi dessverre men er glad vi fortalte det tilmed nærmeste, var godt å få støtte av de. Men 2 gangen gikk det heldigvis bra og nå sitter jeg her med ei nydelig jente på snart 3 uker. Heier virkelig på dere! Jeg ber masse for dere og krysser virkelig fingrene for at denne gangen går der bra for dere også! Takk for at du er så åpen det beundrer jeg virkelig! Mange klemmer fra fast leser fra Kristiansand ❤️
Foreldre/svigerforeldre/søsken med en gang. Ca uke 6. Øvrig familie og venner i uke 13. Og “resten av verden” i uke 21.
Vi sa ingenting til noen før 12 fullgåtte uker, da hadde vi også vært på privat ultralyd og sett at alt var bra. Kjente veldig på behovet for å dele i uke 8 pga blødning, men heldigvis gikk det bra og legevakt/ samboer klarte å roe meg ned. Veldig vanskelig å ikke si noe, men pga en nær venninne som ikke klarer å holde på hemmeligheter gjorde vi det slik. Om vi hadde mistet ville jeg nok ha ønsket at en god venninne og foreldre / søsken visste om det, slik at vi hadde flere å dele gleden/sorgen med. Men det som er riktig for oss er ikke nødvendigvis det riktige for andre. Krysser fingrene for at dere har lykkes denne gangen!
Krysser fingrene for at det går riktig vei!
Vi delte det med nære venner og familie i uke 12. Vi syntes det var fint å ha en liten hemmelighet for oss selv bare samboeren min og meg fra vi fikk positiv test i uke 3-4.
Etter gjorde vi det offesielt på facebook og lot alle få vite det.
Samme dag som positiv test! Etter 8-års prøving og flere negative prøverørsforsøk MÅTTE det bare ut!!!:):) Så nørmeste venner og familie fikk vite det da:)
Vårt første svangerskap ventet vi med å fortelle familie og nærmeste venner til det var gått 12 uker. Men ved 2 og 3.svangerskap har vi fortalt nærmeste familie allerede rundt uke 6-8 da det har vistes veldig godt på meg.
Gjør det som føles riktig for dere 🙂 Jeg ringte mamma bare en liten time etter at testen ble tatt, haha! Kommende farmor og onkler fikk et kort “fra spiren” i magen et par dager senere <3
Jeg ringte mannen rett etter at sykehuset hadde bekreftet graviditeten ved blodprøve. Senere samme kveld ringte jeg til de som visste om prøverørsforsøket for å gi dem gode nyheter. Det var flere som fikk vite det før de ‘magiske’ 12 ukene. Vi valgte å fortelle det når vi syntes det var riktig.. De fleste bekjente måtte vente helt til uke 12 var over. På sosiale medier har vi valgt å ikke dele.
Jeg synes det er helt topp at dere deler denne prosessen. Det er viktig at noen tørr. Hadde mannen følt seg komfortabel med at vi delte det i offentligheten så hadde jeg nok opprettet en blogg, skrevet i avisen etc. Kanskje mest i forbindelse med sykdommen (endometriose) som er grunnen til prøverør for vår del.
5 og 6 mnd 🙂 Synst det var kos å ha det for seg selv 🙂
Ønsker dere masse lykke til i dagene som kommer nå! Håper så inderlig du får positiv test etter helgen. Det fortjener du, vakre menneske 🙂 Stor klem fra fast leser i Trondheim.
Du er så utrolig sterk, og jeg ser så utrolig opp til deg! At du klarer å beholde roen i denne perioden er utrolig inspirerende! Jeg og samboer prøver også å bli gravide, da vi hadde en uplanlagt graviditet som endte i spontanabort, og jeg merker hvor utrolig utålmodig jeg er i denne prøvetiden.. jeg håper virkelig at dette er gangen det går bra for dere, da dere virkelig fortjener det!!
Vi har fortalt det med en gang til familie og nærmeste venner de tre gangene jeg har vært gravid. Første endte i spontanabort etter to uker. Dette var selvfølgelig helt forferdelig, men vi ser bare positivt med at flere viste det. Godt å prate ut, støtte og trygghet når en har det tøft.
Krysser fingrene for dere!
Vi fortalte det til våre foreldre med en gang. Jeg er glad vi bare hadde fortalt det til dem, men glad de visste om graviditeten, for jeg spontanaborterte i uke 9. Da fikk jeg den støtten jeg trengte av de som betyr mest for meg, og slapp å forholde meg til “alle andre” …
Tok gravidtest da jeg var 4 uker på vei, mannen min fikk vite det med en gang(vi hadde en mistanke, fordi kroppen hadde forandra seg alt). Fortalte det til mine foreldre når vi var 5 uker på vei, fordi jeg så at mammaen min hadde mistanke om noe(noe hun hadde og sagt til pappa en uke før). Nær familie fikk vite det i uke 7-8 ca, fordi jeg hadde fått synlig mage alt. Veldig nære kollegaer i uke 9-10, fordi jeg hadde noe vondt i starten og ville at de skulle forstå om jeg trengte en liten pause i løpet av dagen. Sjefen fikk vite det ca samme tid. Fram til uke 12 var det bruk av mye store klær for å ikke vise magen sin ble tydeligere og tydeligere. Mange som lurte på om jeg var gravid (spurte mine nære kollegaer). Så etter uke 12 bekrefta jeg det til de som lurte, men gikk ikke rundt å sa det til alle. Men begynte å kle meg annerledes og viste magen mer, så det ble klart for alle. Under en uke til termin nå ❤️
Viktig at man deler i det tempoet man selv er fortrolig med.
Hei! Vi holdt det hemmelig i 18 uker. Det var fordi vi har to tenåringer fra før, og mannen har i tillegg to som er over 20 år. Vi visste at familien ville bli veldig overrasket. Det var godt å bare være oss to som visste om det. Med det to første fortalte vi det til familie og venner mye tidligere. 🙂 Kanskje uke 6-8.
Lykke til dere to ❤️❤️❤️
Først av alt vil jeg bare si at jeg er full av beundring over åpenheten til deg og Ulrik. Jeg krysser fingrene for dere hver dag, og for at dere en dag (helst nå) skal lykkes med en positiv test og senere få kjenne på ekstasen og stoltheten ved og ha skapt et lite mirakel som Lykke eller Severin. Jeg tror på dere og vet vi er flere med som ønsker at dere en dag får drømmen oppfylt ♡ Med førstemann var vi i ekstase over endelig og lykkes så da delte vi det med en gang med familien og litt senere med venner, hos minstejenta nøt vi nyheten en stund alene før vi delte den med noen. Begge deler føltes naturlig. Men med med noen år ekstra bak ryggen og noen erfaringer rikerere føltes det godt og bare kunne nyte gleden over positiv test og et lite mirakel i magen en stund alene. Masse lykke ønskninger fra Molde ♡
Vi fortalte det til nærmeste familie etter 8 uker 🙂 Og resterende har fått vite etterhvert som vi har sett dem/jungeltelegrafen har gått 🙂
Hei!
Se nyhet om vitamin B3 i australske og UK nyheter – første trimester.
https://www.google.no/amp/s/amp.smh.com.au/national/health/breakthrough-discovery-finds-cause-and-affordable-cure-for-miscarriage-multiple-births-defects-victor-chang-institute-scientists-announce-20170809-gxsq6k.html
Lykke til 🙂
Synes det er veldig bra at du ønsker å ta “bort”
Det tabuet rundt spontanabort. Jeg har hatt to selv, og googlet mye om symptomer rett før jeg fikk det osv. Og virker ut som det nesten ikke er noen som har det ifølge forum osv. Så synes det ble enda tyngre, følte at det var noe galt med meg, og kun jeg som ikke klarer å holde på det osv. Men etter å ha vært åpen om det, har jeg fortsått at det er mange flere som har opplevd det, bare at det ikke prates om. Men kjenner at jeg gruer meg litt til å skulle prøve igjen, men kommer fortsatt til å fortelle det til mamma, og bestevenninne med en gang jeg selv vet det. Og Såklart mannen min først da🙂
Første gangen fortalte vi det rundt uke 13. Andre gang hadde vi tenkt p fortelle det ganske tidlig, da vi var litt naive fra første gang og tenkte at siden alt gikk så bra sist, er det ingen fare å fortelle det. Den graviditeten endte i spontanabort i uke 6. Veldig glad vi ikke rakk å si noe. For vår del hadde det vært veldig tungt å måtte dele den tunge beskjeden med alle rundt. Gang nr 3 ville jeg beskytte meg fra det som skjedde gang nr 2 og bestemte meg for at jeg ikke skulle tenke på graviditeten før uke 12 når ting er “trygt”. Fortalte deg vel først i uke 15-16, da det var vanskelig p holde det skjult, men pga frykten for at det skulle gå galt igjen, var ikke lysten der til å si noe.
Første gangen fikk bare mannen vite først, og vi gifta oss da jeg var 9 uker på vei…(planlagt både bryllup og graviditet i lengre tid) så ingen andre fikk vite noe før jeg var 12 uker på vei… ❤
Så med nmr to fikk jeg ikke skjult det etter 6 uker gravid. Da jeg tok testen hjemme, så kjøpte jeg nyfødt baby dukke, og pakket den inn i pappeske, fikk levert den på jobben til mannen min(ny mann dengang så var hans første) og så måtte han åpne den i lunchen med alle kollegaer) der jeg hadde skrevet ett kort til han da han løftet opp baby dukken ❤ og sa han skulle bli pappa….
Han fikk jo sjokk glede 😄😄
Masse lykke til, håper dere får en lykkelig dag på mandag ❤❤❤
Fortalte det først til Pappaen min samme dagen som jeg fant det ut, også 2 dager etterpå til samboer, Mamma fikk vite uken etter. Tanter og onkler osv fikk vite i uke 16:) Ellers har jungeltelegrafen fått seg en god jobb rundt omkring!
Jeg ble gravid rundt samme tid som deg og venter nå første barn.
Selv var jeg noe redd for å dele og delte når jeg var mellom 2-3 måneder. Da jeg hadde kommet over halvveis opplevde jeg premature rier og stod i fare for å føde og muligens miste. Legene klarte å stoppe dette hele tre ganger i løpet av den hele måneden jeg måtte ligge på sykehuset ble jeg kjent med mange kvinner. Mange i samme situasjon noen hadde opplevd dette og mistet. Etter fire tunge uker kom jeg hjem og er det noe jeg har lært siden jeg bestemte meg for å beholde lille i magen er det at det øyeblikket du har bestemt deg for å vli mor/far vil det alltid være noe å være redd for og alltid noe som kan skje. Ergo, del hvis du er klar for det, som mor/far er det alltid noe som kan skje. Nå er jeg heg høygravid og siste beskjed var enda en ting å tenke på 😅 Når lille blir født blir det enda flere ting som kan skje 😋
Vi delte det med nærmeste familie og venner, som visste om prøverørsforsøket, så fort vi testet positivt☺️ Dette var de vi uansett ville fortalt det til dersom det skulle gått galt. Ledelsen på jobb fikk vite det i uke 7 da jeg ble sykemeldt pga ekstrem svangerskapskvalme.. Når vi skal i gang med søskenforsøk om noen år kommer vi ikke til å si noe, hverken om at vi går i gang med nye forsøk eller dele resultatet før litt senere. Savnet det da vi gikk gjennom forrige runde,at folk visste når vi skulle teste, slik at vi ikke fikk overrasket foreldre og nære venner mer. Vil det neste gang☺️
Jeg har vært gravid flere ganger, og med mine to første barn fordelte jeg nyheten utover mellom uke 6 og 12. Gode venninner fikk vite tidlig, foreldre litt senere og kolleger til sist. Rett og slett fordi jeg syns det var ‘koselig’ å ha en hemmelig sammen med mannen min. Jeg var absolutt stolt, glad og ville -rope- det ut, men den lille (men akk så store) hemmeligheten var MAGISK å kjenne på i noen få uker før alle uansett visste.
Men så var jeg igjennom en hendelse som endret meg litt. Jeg var 12 fullgåtte uker og vi fortalte barna våre at det skulle komme et lite søsken. De fikk fortelle besteforeldrene det, og eldste stolt røpe nyheten på skolen osv. Men så aborterte jeg i uke 14. Det var mye som var vondt og ille med den opplevelsen, men det absolutte verste var å måtte reversere nyheten til alle sammen, spesielt søskene. Det er ubeskrivelig. Jeg lovte meg selv at jeg ALDRI skulle utsette dem eller meg selv for noe slikt igjen. Så da jeg ble gravid igjen neste gang, fortalte vi det ikke til noen i familien før etter ordinær ultralyd var overstått (uke 19). Kun noen venninner fikk vite det. Dette ble et veldig riktig valg for meg. Da kunne jeg med glede fortelle om babyen, vise bilder og si at den er frisk og fin og fortelle termindatoen.
Jeg er også for åpenhet og gjøre abort mindre tabu. Og hadde jeg f.eks mistet i mitt forrige svangerskap også så ville jeg fortalt familie og venner om det, og vært åpen om alt. Men jeg orket bare ikke først fortelle en glad nyhet, og så trekke den -tilbake-, igjen.
Men nå skal det sies at i min situasjon så var jeg heldig sånn sett at mitt siste svangerskap var jeg i veldig god form, tok lang tid før gravidmagen ble synlig (jeg møtte svigers i uke 18 uten at de så jeg var gravid) og det var generelt lett å holde svangerskapet hemmelig så lenge. I din situasjon hadde jeg nok ikke greid det. Nå du er så offentlig som du er, blir det helt naturlig og dele alt, så det ville jeg også gjort om jeg var deg. Masse lykke til! Jeg gleder meg til å forhåpentligvis få en positiv nyhet her fra deg snart *krysser fingrene*
Uke 31 første gang. Ung. Skammet meg. Redd for å bli dømt av foreldre og besteforeldre og forsåvidt resten av bygda. På et vis virka det som om magen ikke poppa ut før jeg fortalte det. Uke 18 andre gang. Litt lik historie som andre her, trodde det var 5-6 uker, viste seg å være 17. Hadde behov for å fordøye det selv først. Sammen med far.
Med første ringte jeg ene venninna mi da jeg fikk positiv graviditetstest. Fortalte til noen venninner og våre foreldre i uke 9/10. Mistet i uke 11. Først følte jeg meg nesten flau over å ha mistet, men jeg fikk så god støtte av de som visste Det, så i ettertid er jeg veldig glad jeg fortalte det.
Ved 2.graviditet fikk nærmeste familie og venner vite det da jeg var i uke 20. De som ikke visste fikk det ikke med seg før jeg hadde fått heller (4 uker for tidlig).
Er gravid igjen nå (15 uker på vei). Planen er å holde det hemmelig til etter vi har vært på OUL. Mest fordi jeg liker å overraske, og tror overraskelse blir større om vi klarer å holde tett så lenge.
Mannen med engang. Familie og barn i uke 14 🙂
I og med at jeg har endometriose å familien trodde jeg ikke kunne få barn så valgte vi å si det når vi fant det ut. Jeg er 5 uker på vei 😊
Fant det ut 4+0 – Sa det til mannen og min mor og søster! var på selveste morsdagen 2014! Etter det delte vi det i uke 9 med resten av familien ( etter mannens ønske) og offentlig tror jeg skjedde nokså kjapt etterpå.
Jeg er veldig enig med deg om hvorfor holde det skjult? om det skulle gå galt, hvorfor skal ingen vite om dette? Denne tabuen må bort 🙂
Jeg håper så inderlig for dere denne gangen <3
Min bestevenninne fikk vite det samme dag som positiv test, mine foreldre og søster fikk vite det dager etter, samboers forledre og bror fikk vite det i uke 12 etter UL (etter mannes ønske), andre fikk vite det fortløpende etter uke 12 når vi så de og Facebook etter OUL 🙂
Med våres første fikk de nærmeste i familien vite det i uke 11-14 og venner i uke 16. Vår datter ble dessverre født for tidlig og døde.
Noen månder senere var jeg gravid igjen, og fortalte det til de nærmeste med det samme. Jeg spontanaborterte etter et par uker, men jeg var veldig glad for at dem rundt oss viste hva vi gikk igjennom fordi vi var så ulykkelige.
Så ble jeg gravid igjen kort tid etter aborten, og de nærmeste fikk det fortalt med det samme. Å miste et barn er det vanskeligste vi noensinne har vært igjennom. Å være gravid igjen etter å ha mistet er det nest vanskeligste. Jeg har derfor aldri angret på at vi har sagt det så tidlig, vi har hatt bruk for alt støtten vi har kunne fått.
Har fortalt de aller nærmeste det rundt uke 5-6. Med første kom det ut til de fleste rundt uke 11, det samme med nr 2 ( da sa mannen det i bryllupet vårt i sin tale til meg). Med nr 3 husker jeg ikke helt men rundt uke 10-11 tenker jeg.
Vi delte nyheten i uke 11. Passet best i forhold til familie som bor andre steder osv. Ble flyttet 4 uker tilbake på OUL, så da var vi visst bare i uke 7 den gang. Snart 26 uker nå, med vårt første barn. Håper virkelig at alt går i orden for dere også denne gangen 🙂
Uke 29 faktisk:) Var ikke veldig synlig, og vi ville gjerne samle familien slik alle fikk nyheten samtidig. Det tok litt tid da alle bor rundt om i landet.