Hei, dere! Jeg har vært rundt og fikset ting i hele dag, trent og kost meg. Her hjemme er det fortsatt bare meg og hundene, siden Ulrik fikk en endring i jobben sin som gjorde at han ikke kommer tilbake igjen før i morgen. Men det går helt fint, for fra i morgen har han jo fri i flere dager og vi har masse hyggelige planer sammen.

Det er fantatsisk å ha energi og ikke minst å kjenne et lite overskudd igjen til å gjøre alle de tingene jeg ønsker. Jeg er lettere å leve med nå. Jeg føler det og er helt sikker på at Ulrik føler det. Det sier seg kanskje selv siden jeg nesten ikke kan huske hvordan det var å gå en hel dag uten vonde skuldre, hodepine, mageproblemer, kvalme eller uten å føle meg trøtt og sliten.

Det er så godt å kjenne meg hjemme i kroppen min igjen. En rar setning, jeg vet. Men jeg hadde aldri trodd at disse hormonene skulle påvirke meg så mye som de har gjort. Bivirkningene av sprøytene og tablettene har vært der hele veien og jeg har på en måte blitt vant til alt sammen, men det er ikke så enkelt å skjønne hvor store bivirkningene faktisk var før man kommer i mål eller tar en pause som jeg nå har tatt. Jeg sier ikke at plagene ikke er verdt det, for det er de. Ikke misforstå. Det er ingenting som kan stoppe meg med å fortsette prosessen til høsten. Jeg føler meg bare veldig lett akkurat nå og setter pris på å ha en normalt fungerende kropp.

Fremover får vi bare håpe at kroppen min er like snill mot meg som vi har vært mot den ved å ta denne pausen. Jeg vet i hvert fall om en fin måte den kan takke meg på..