Jeg har lenge fått høre at jeg virker desperat når det gjelder denne babydrømmen. Faktisk helt siden jeg luftet ønsket om å bli gravid på bloggen for første gang som nå er over et år siden. Noen mener at jeg er desperat som snakker og skriver om prosessen hele tiden, andre mener at vi var desperate som oppsøkte hjelp før det hadde gått et år med prøving på egenhånd og nå er det mange som mener at jeg er desperat siden vi allerede har begynt å kjøpe babyting.
Jeg skriver ikke dette innlegget for at dere skal synes synd på meg eller beklage dere. Jeg skriver dette innlegget kun for å innrømme at dere har rett. Når det er sagt så har jeg aldri ment noe annet. For ja, jeg er desperat etter å bli gravid. Det har jeg vært helt siden jeg ble gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er for Ulrik og meg å lykkes med denne drømmen. Jeg og vi er desperate etter å få barn og desperate etter å skape en en familie sammen. Hva er galt med det?
Skal jeg late som om jeg ikke bryr meg da eller? Unnskyld meg, men jeg gjennomgår ikke denne prosessen for moro skyld. Det er ingenting som er moro med verken hormoner, egguttak, innsett, venting, symptomer, testing og skuffelser. Det vet jeg at alle som gjennomgår det samme eller har gjennomgått det samme vil si seg enige i. Likevel høres ordet “desperat” kanskje litt negativt ut, men det er jo ikke så veldig mye positivt ved det å slite med å få barn, er det vel? Derfor passer egentlig ordet ganske bra og den desperasjonen gjelder på en måte alle par som gjennomgår prøverør, ikke bare Ulrik og meg.
Jeg føler meg nemlig ganske sikker på at ingen starter en så tøff prosess uten at ønske er så sterkt at man er villige til å betale det det koster. Med det mener jeg først og fremst hva det koster kvinnekroppen, forholdet og livet generelt. Det økonomiske kommer i tillegg. For det koster veldig mye tid og energi, noe som gjør “oss prøvere” litt desperate. Spesielt etter flere mislykkede forsøk.
Jeg lever som om jeg er gravid for å øke sjansene mine for å bli gravid. Det vil jo si at jeg har endret livet mitt for å oppnå denne drømmen, noe som selvfølgelig er ganske sykt men også helt naturlig for meg der jeg er i livet akkurat nå. Kall meg gjerne desperat i denne situasjonen, for det stemmer at jeg gjør hva som helst for å lykkes med babydrømmen ♥
Her var du veldig pen Julianne 😀
I en slik situasjon kan man godt være litt desperat ja 🙂 Lykke til 🙂
Det er lov å være desperat 🙂
Jeg har selv vært både “besatt” og “desperat” etter å bli gravid før jeg endelig ble det. Selvfølgelig er man det tenker jeg! Hvis det “ikke er så nøye” kan
Man jo likegjerne la vær.. STÅ PÅ! Jeg heier på dere!!<3
Er i samme situasjon selv og ja, man blir desperate. Det ville alle vært om de havner i samme situasjon. Stå på!:)
❤️❤️❤️❤️❤️
Jeg tror ikke at det er så mange andre ord som sier det så godt som ordet “desperat” her. Jeg har jo ikke vært i samme situasjon som dere – men var mer enn forberedt på det ettersom jeg helt siden jeg var ung har fått vite at sjansene er ekstremt små, og at jeg måtte få hjelp til å bli gravid. Jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen i desperasjonen, frustrasjonen, frykten og det evigvarende, sterke ønsket. Desperat er kanskje riktig ord – men med all verdens grunn. Klem til dere begge 🙂
Hei Julianne!
Vi har snakket litt sammen før, og føler vi er like på veldig mange måter. Jeg kan godt forstå at du er desperat. Slik vil man være i en slik situasjon der man vet at ting ikke trenger og bli som man ønsker.
Jeg har lest bloggen din veldig lenge nå, og har fulgt deg gjennom godt og vondt. Jeg føler så med deg, og jeg skulle så inderlig ønske deg denne lille familien som du drømmer om. Det fortjener du og Ulrik. Dere fortjener ikke å ha problemer med å lage barn. Ingen fortjener dette.
Jeg synes på ingen måte at du prøver å virke desperat gjennom bloggen din. Alt du gjør er å skrive om din hverdag, dine utfordringer, oppturer og nedturer. Jeg kjenner jeg er veldig stolt av deg, og av Ulrik. At du deler så mye som du har gjort gjennom denne bloggen.
Det er gledelig og se at dere prøver og prøver, og ikke gir opp. I denne prosessen så vet jeg at dere har hatt en veldig stor nedtur, noe jeg ikke skal gå mer inn på. Men, det beviser bare at det går en vei. OPP!!!!!!
Du er et veldig forbilde for meg, modigheten. Selvsikkerheten. Stoltheten. At du takler nedturene så bra.
Bloggen din er for meg en av de viktigste og lese når jeg klikker inn på blogg.no. Enten det er et innlegg og suksess eller tristhet.
Jeg heier på deg gjennom denne prosessen, og jeg heier på Ulrik. Sammen klarer dere dette fint, bare gi det tid <3
Senk skuldrene, og et mirakel vil skje!
Klem, meg.
Tror nok de fleste ville ofret ganske mye for å få babydrømmen til gå i oppfyllelse. Har noen vennepar som sliter. De har gått igjennom det samme som deg. Prøving på egenhånd og ved hjelp. Forskjellen på deg og dem, det som kanskje gjør deg mer “desperat” en dem er blant annet disse innkjøpene som babyseng, bilderamme osv før det er sikkert at det kommer en baby. Enn om du aldri får noen baby som kan ligge oppi den sengen? Det er jo dessverre en mulighet. (*bank i bordet at det ikke skjer*) At det ikke går, at dere må adoptere eller bli fosterforeldre? Kanskje blir ikke det til en liten baby, men ett større barn. Ingen garanti for at dere får adoptere en baby eller bli fosterforeldre til en baby. Ett vennepar har måtte si fra seg babydrømmen og heve aldersgrensen for fosterbarn til 3 år. For at det ikke er noen babyer i kommunen, og å vente da kunne ta mange år. For meg hadde da denne babysengen blitt negativ. Kjip å se på og trist å måtte selge. Fallhøyden blir så mye høyere. I tillegg lever ingen av mine ufrivillige barnløse vennepar som de er gravide. I visse perioder er de mer forsiktige når det kommer til livsstil, men de setter ikke livet på vent. Slik som du sier du gjør. Er vell disse forskjellene som kanskje gjør at dere virker mer desperate. Pass på at dere ikke mister fotfeste.
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Vi har akkurat vært gjennom første prøverørforsøk med negativt utfall. Jeg har hele livet mitt ønsket meg barn og prøvd i over 2 år. Det føles helt forferdelig å måtte vente så lenge. Men vi går gladelig gjennom alt dette for å kunne bli foreldre. Lykke til videre i prosessen. Jeg følger deg for å kunne slippe å føle meg alene i denne prosessen og ser at vi har mye like utfordringer i prosessen.
For et utrolig fint bilde av deg 🙂
Slik var jeg og i prøveprossesen gjennom flere år.. Levde som om jeg var gravid, nettopp for og øke sjansene med og bli gravid! Man setter livet på vent, men hva er galt med det i en så viktig prosess. Det skjønner INGEN som ikke har vært gjennom dette selv!!!! Og det er jo SÅ verdt det når man lykkes tilslutt, det kan jeg skrive under på.💙❤️ Og jeg bare vet dere kommer til og gjøre det samme.💕 Og ja, jeg handlet haugevis med babyklær og div. før vi lykkes;)
Jeg tror de som bruker desperat i negativ forstand når det gjelder ønsket om barn enten ikke har et intenst ønske om barn (akkurat nå) eller har fått barn uten problemer. Det er som oftest de som har fått barn lett, og gjerne har flere som er først ute til å si ting som “Å få barn er ingen menneskerett”. Neida, ingen menneskerett, men det er så lett å kaste ut banaliteter når man har det man ønsker selv. Dessverre handler ikke fruktbarhet om evnen til å være en god forelder eller ikke, det hadde vært så mye, mye lettere.
For et nydelig bilde av deg 🙂 stå på videre, dette skal dere klare sammen!
Hei Julianne.
Jeg blir trist når jeg leser det du skriver. Selvfølgelig er du desperat og det har du også lov til! Ikke ta til deg det “haterene” sier. Hva slags verden er det vi lever i? Er det negativt at du ønsker å få barn, som sikkert er en drøm du har hatt siden du var liten. Som kvinne er “jobben” din å få barn, når du da møter motgang, så er det jo en selvfølge at du søker hjelp for å få det til.
Ikke ta deg nær av de negative kommentarene Julianne. De som kommenterer stygge ting er kun sjalu på det du har. De skulle nok ønske at de hadde klart å vært så åpne og ærlige om ting som skjer i livene sine. For slik er faktisk livet, det er motbakker og tunge stunder. Jeg er imponert over at du og Ulrik klarer å være så åpne om hvordan dere har det.
Masse lykke til med babydrømmen.
Alle gode ting er tre <3
Syns ikke det er desp å prøve all slags greier for å bli gravid men syns det er litt rart å være tidlig ute med barne greier når dere vet at dere har slitt mye med å få barn ,kanskje det skjer at ingenting funke for å bli gravid og da sitte dere der med alle baby tingene
Så vakker du er <3
Alle gjør hva som helst når de ønsker barn for å oppnå det men det er ikke dermed sagt at alle er som deg heller i en desperat situasjon og handler inn mye før graviditeten er et faktum. Det er vel heller det som er poenget til de som er uenig. Er vel ikke i så interessert å høre at du forsvarer deg på det. Det er veldig tydelig nok.
Jeg var gjennom det samme som du er i nå for 25 år siden . Tøffe saker . Vi måtte bare slappe av og fokusere på noe annet en stund . Kjøpt oss hund å ble 100 % opptatt av den . Da tiden var inne for å bestille nytt forsøk på Volvat ( vi gjorde det også privat) Da var jeg plutselig gravid etter noen heeling timer . Vi fikk en flott gutt på over 4 kilo. Han blir 25 år nå .
Hvis du er nterosert har jeg et forslag på hva du kan gjøre en stund sm engasjerer og du får fokuset bort en stund .
Bare spør meg 👶 Kjem Tutta
Selvfølgelig er du desperat, og det har du lov til. Jeg hadde ingen problemer med å bli gravid første gang, men barneønsket var så enormt at jeg var direkte desperat hele prøveperioden. Når man ønsker seg noe så mye, man drømmer om det og tenker på det hele tiden så blir man oppslukt. Det er så stort og overveldende det å ha lyst på barn. Når du i tillegg må gjennom en slik prosess så tærer det voldsomt både psykisk og fysisk. De fleste vil nok forstå at desperasjon er helt naturlig i en slik situasjon og jeg synes ikke det er negativt overhodet. Jeg leser vanligvis ikke bloggen din, men som mor ønsker jeg deg all verdens lykke til og håper spiren sitter snart 🙂
Så nydelig du er!❤ synes du/dere er kjempetøff! Vær stolt av at du tørr å dele en så utfordrende tid i livet ditt. Synes heller ikke du virker desperat,du vil jo bare oppleve å bli mamma, ingenting galt i det <3 du skal gjøre det som føles rett for deg,ikke for alle andre.
Du er jo ikke bare desperat, du virker sykelig opptatt av hele greia. Hvem i alle dager kjøper babyseng før de er gravid? Hva om det går 10 år før dere får barn, skal den stå ubrukt alle de årene? Du virker dessverre veldig umoden og lite reflektert.
Du er ikke desperat, du savner noe andre tar for gitt. Har selv vært i denne karusellen over 2 år nå, i en alder av 22 år. Og det er ikke sikkert at vi lykkes, men spesielt nå etter SA på forrige IVF forsøk er jeg desperat. Jeg er desperat etter å være gravid igjen og slippe alt som heter IVF, hormoner, syklus, uttak, eggløsning, innsett, dårlige egg.. Det er psykisk krevende og man blir desperat etter å få det til å stoppe.
Fine vakre du!
Skjønner helt hva du mener… Livet skal ikke vare enkelt. Dere er så fine sammen og mirakel kommer snart å skje!
Stå på! Stor klem
Sikkert vanskelig å la være å høre på alle som kommer med negative kommentarer. Jeg vil berømme deg for å være så åpen, for å sette et vanlig problem for mange på dagsorden, og jeg heier på dere begge og krysser det jeg har for at det blir deres tur snart!!
Det er ikke desperat og ønske seg barn, heller ikke å leve som man er gravid i prøveperioden. Vi er mange(!) som har vært der, og vi er mange som forstår og vet hvordan det er å slite med og få oppfyllt drømmen. Du sier du vil gjøre alt for at drømmen skal bli virkelig, men én ting er helt sikkert.. å handle inn babyseng vil ikke “gjøre deg” gravid. Som andre skriver over her, det vil kanskje bli en påkjenning. Akkurat nå er senga bare fin og dere syns det er helt greit å ha den stående. Men hva hvis prosessen tar 1 år til? 2 år? Eller det går ikke.. hva hjelper det da å ha en fin barneseng? Tingene gjør en ikke lykkelig, ikke før dere har en liten en som kan bruke de, og da ser jeg virkelig ikke poenget med å handle før drømmen er et faktum. Du/dere har selvfølgelig all rett til å gjøre som dere vil, men jeg har og forståelse for de som reagerer på at et par som sliter med å bli gravide går til så store innkjøp. Det fremstår nesten litt sykelig, og som at dere må overbevise alle om at dere bare er positive og optimister hele tiden. Og det vet alle vi som har vært gjennom dette, at det er man ikke. Og prosessen blir ikke enklere med en fin barneseng. Lykken ville vært mye større om den senga ble kjøpt med en spire i magen, og det har jeg troen på at dere kunne gjort om ikke altfor lenge. Lykke til!
Fine Julianne<3 Takk for at du deler dette! Det var så fint skrevet. Nett-trollene kan kanskje tenke seg litt om - eller det er vel sjeldent dei gjer. Eg blei kalla stygg og at det var rart eg hadde type når eg skreiv kommentar til deg, så desse nettrolla har jo fulltidsjobb! Kanskje dei ligger å sover no siden dei jobbar best på natta 😉 Ønsker deg lykke til og sender masse lykkestøv<3
Du er tøff! 🙂
Interessant at alle som ikke tenker likt som bloggeren her plutselig er nettroll. Tror noen bør sette seg mer inn i den definisjonen. Ulike meninger og inntrykk handler ikke om det. Det der er og en forsvarsmur man setter opp når det stikker litt å høre at ikke alle forstår seg på eller syns en oppførsel er logisk. Det gjelder også bloggeren sin.
Å kalle noens handlinger sykelig er å gå litt langt… Julianne og Ulrik er i en vanskelig og tung situasjon. Er det vits å bruke slike ord da? Det blir bare liggende i bakhodet deres å gnage. Ja, de velger selv å dele så mye som de gjør, men har du ikke noe fint å si kan du enkelt bare klikke deg ut. Folk reagerer forskjellig på ting de synes er vanskelige.
Julianne og Ulrik: jeg blir imponert av hvor modige dere er! Takk for at dere deler og er så åpne om livets mange vanskelige og tunge situasjoner! Håper dere har en fin dag, og ikke tror at oppførselen deres er sykelig. Det er tanker dere sikkert ikke trenger. Ha en fin dag ❤
Du er fantastisk! ❤
Du er virkelig desperat, og det er forståelig! 🙂 Men som hun her over sier. Hva om denne babydrømmen tar mye lengre tid enn forventet? Da kan jo denne barnesengen bli stående en god stund og påvirke deg mer negativt enn positivt? Ville anbefalt deg å ha fokuset på andre positive ting i livet mens du gjennomgår denne prosessen. Jeg selv ville blitt utslitt av å kun tenke på baby 24/7, og spessielt oppe i din situasjon. Du må ikke stresse deg selv og kroppen opp, og tror det er viktig du har fokus på andre ting og nyter livet som IKKE-gravid før du faktisk blir gravid. Tror det kan bli for mye for deg! Når du minst venter det blir du nok gravid! Husk at DU har et liv, lev det først før du har et barn å ta ansvar for. Har selv en baby på 8 mnd og jeg er glad jeg levde mitt liv fullt ut som ikke-mor, og nå lever jeg det fullt ut videre som mor! Med det sagt, håper dere lykkes med denne babydrømmen snart 🙂
Kjære deg, masse lykke til med babydrømmen!
Jeg skjønner ikke hvorfor folk henger seg opp i at du har/skaffer babyting.
Det er i så fall det å ikke bli gravid/miste som er tøft, ikke ting.
Det blir vel ikke noe tristere om man eventuelt må rydde bort noe.
Hvorfor ikke go all in hvis det er det du vil!
Stå på!
Hei Julianne! Jeg har anbefalt det en gang tidligere, tror jeg, men nevner det igjen: Akupunktur!! Etter å ha fått vårt første barn slet vi lenge med å bli gravide med nummer to. Kjente på desperasjonen du snakker om. Ganske så naturlig, tror jeg. Begynte med akupunktur og da gikk det ikke lange tiden før jeg testet positivt 🙂 Mistet dessverre to ganger, men tredje gangen satt spiren og vi fikk nok en nydelig datter 🙂 Verdt å prøve, for å forberede kroppen best mulig på egget som skal settes inn 🙂 Klem
Så nydelig du var på det bildet, Juliss<3
Nydelige Julianne!!!❤️❤️ Elsker at du deler babydrømmen med oss lesere!
Det å få barn er jo en av de fineste og magiske tingene i livet.
Elsker å ta del i hverdagen deres, og følge dere til å få babydrømmen i oppfyllelse!❤️ Ønsker deg og Ulrik masse lykke til! ❤️Fortsett å del med oss! ❤️👍
Prøvde selv å bli gravid i 1-års tid før det klaffet. Ventet spent hver måned og “levde som gravid”. Etter mange måneder valgte jeg å slappe av og ikke stresse med det. Ikke ha fokus på å bli gravid hele tiden. Leve i nuet som om jeg ikke var gravid. Til slutt lyste det positiv graviditetstest mot meg, og jeg var så lykkelig! Her tror jeg det er mange som kjenner seg igjen. Når man tenker minst på graviditet og baby, det er da man virkelig blir gravid! Husk å leve i nuet nå før babydrømmen blir virkelighet. Livet er for kort for annet 🙂
Jeg er helt enig i det noen skriver her at vi mennesker reagerer forskjellig i desperate situasjoner. Og veldig enig med den som skriver at alle ikke er nettroll selv om de reagerer på at barneseng, klær, en tom ramme etc er kjøpt inn. Det er måten folk ordlegger seg på som ikke er bra. Jeg personlig turte så vidt å kjøpe hentesett til babyene mine. Vogn var bestilt, men turte ikke å hente før jeg var på sykehuset og ungen(e) var kommet ut. Mannen fikk det koselige oppdraget mens jeg lå på barsel med å hente ut tingene vi hadde bestilt som lå og ventet på oss på Barnas Hus.
Jeg var engstelig for at det ikke skulle gå bra, at noe skulle skje under fødsel osv. En slags “overtro” tenkte jeg, jo mer i hus jo skumlere var det.
Masse lykke til med prøvingen, håper det beste for dere.
Håper du ikke tar deg nær av de negative komme tatenw. Selv kan jeg kjenne meg igjen i noen av dine følelser. Jeg tok utredning alt etter 6 mnd pga alderen min.
Mannen min stakkars synst jeg stresset litt, men når det eneste man ønsker seg er å få barn så blir man litt “desperat”. Jeg ble smådeppet av hele prøveprosessen. Et mislykket AIH forsøk og vips ble jeg sponant gravid neste PP. Jeg gav litt opp, vi var på fest å koste oss masse i jula å jeg ser dette gjelder mange andre også. At når man først slapper litt av blir man gravid. En vennine av meg prøvde i 1.5 år. Hun gav opp og begynnte å planla brylup istedenfor å vips var hun høygravid i sitt eget bryllup. Jeg vet det er enkelere sagt enn gjort,men prøv så godt du kan å leve som normalt som mulig. At dere har kjøpt seng er jo bare koselig. Hilsen meg som endelig venter en septemberbaby. Stå på fine deg💞
Det å skrive om prosessen er jo helt innafor. Men å gå til innkjøp av babyutstyr FØR du i det hele tatt er gravid er bare utrolig spesielt 😳
Jeg forstår så utrolig godt hvordan du har det! Jeg var selv desperat før jeg ble gravid. Synes det ordet passer veldig godt. Prøvingen som tok 7mnd ble altoppslukende og jeg brukte mye tid på tenke på at det sikkert var noe galt med meg, at jeg hadde ødelagt for å kunne få barn da jeg som 20åring tok abort, og at jeg var en av “de” som ikke fortjente å bli gravid. Å se andre rundt meg bli gravide i den perioden, var som å bli spyttet på, og jeg følte meg så utrolig “fattig”. Det jeg vil si med dette, er at jeg synes det er utrolig bra at du klarer å holde motet oppe, selv med den desperasjonen du føler. Jeg synes ikke det er noe creepy dersom du kjøper små ting som får deg til å tenke på den dagen babyen deres ligger og sover trygt i sengen sin. Det er fint å ha ting å glede seg over og glede seg til. Også vil man jo så gjerne “komme igang”.
Og unnskyld meg, men fuck alle som klarer å si stygge ting. Jeg ønsker meg en verden der dere bare plager hverandre, og ikke oppriktige, herlige mennesker med store drømmer. Julianne er sterk, men hun skal allikevel ikke måtte tåle all den dritten dere kommer med. Det bringer ikke ulykke å kjøpe ting til babyen sin, uansett hvor lenge det er til den kommer. Det som bringer ulykke, eller dårlig karma om du vil, er å være stygge mot andre.
Synes det er utrolig trist at du må “forklare” deg når det kommer til denne prøvingen. Selvsagt skriver du mye om prosessen frem mot å få et barn. Det er jo det som opptar deg i livet akkurat nå. De som kommer med frekke kommentarer om desperasjon osv ønsker bare å treffe et sårt punkt eller provosere. De som leser bloggen din ønsker jo nettopp å lese om veien mot å få et barn og hva du går gjennom. Hvis ikke hadde de ikke lest!!! Du skal bare fortsette og skrive sånn som før, for det er jo nettopp det leserne dine ønsker å lese. Ha en fin dag!
Jeg kan forstå at du er “desperat”, ikke et ord jeg egentlig ville ha brukt men… lyst på barn kan man si da. Men, kanskje ting rett og slett gikk litt fort i svingene med både baby rom og seng og andre diverse ting, og man skal jo verken offentliggjøre eller kjøpe ting med mindre det er helt klart at man er gravid. Og hvis jeg husker riktig så kom jo nyheten så raskt ut, og du var ikke så langt på vei heller, men heller i en fase hvor alt kan skje. Selvsagt kan alt mulig skje mens man er høygravid og, men kanskje dere bare skulle ha tatt litt med ro først og fremst og bare nytet den tiden når dere først fikk vite om at dere er gravid, istedenfor å begynne flere måneder før med både det ene og det andre. Og jeg forstår at du gjerne ønsker å være så åpen som mulig, men akk det der skulle dere ha holdt hemmelig, hvert fall for en liten stund, og til dere faktisk var sikker. Man har jo hele 9 måneder på seg å kjøpe seng, lage babyrom og alt annet tenker nå jeg..
Jeg ønsker å forsvare Julianne her da jeg har full forståelse for at en kan bli så desperat under prøvingen at en begynner å gjøre noe rart (som innkjøp av babyseng). Har vært i samme situasjon selv, og kjøpte de første babyklærne i rosa og turkis da jeg fikk positiv gravitest. Av en eller annen grunn trodde jeg at det skulle bli ei jente, og det stemte Barnevognen kjøpte vi i Tyskland, dagen etter rutine-UL. De vognene jeg fant i Norge var ikke bra nok, så vi måtte reise til Tyskland. Osv.osv. Jeg tror det kan klikke litt for alle i en slik psykisk og fysisk krevende situasjon.
Hei Julianne…..
Har egentlig ikke ønsket å dele min histore her i kommentarfeltet, men here goes;) Har aldri lest bloggen din før og gjør det egentlig ikke nå ,men bare kikker raskt over i ny og ne for siste oppdateringer ang babydrømmen. Er oppi akkurat det samme som deg og prøver å unngå alt som minner meg på babydrømmen. Skulle sette inn embryo nå i februar ,men ble overstimulert og ble nektet innsett:( ble kjempe lei meg og følte alt bare raste sammen. Har vært i helt elendig humør (noe jeg ikke klarer å kontrollere engang) og bare venter på mitt første tinforsøk nå i april engang. Har hatt lyst på barn siden jeg flyttet hjemmefra og sa at nå var det bare 6 år til jeg skal få barn. Seks år gikk og jeg var på en måte ikke klar da jeg drev med studier og jobbing. Var ikke psykisk klar,men 1-2 år senere begynte jeg å mase på kjæresten om at jeg ønsket meg barn. Han nektet og for hver gang vi hadde samleie så var det som han skulle ha pissa på meg psykisk hver gang. Jeg gråt istedenfor å ha det godt og det var ikke noe koslig i det hele tatt. Jeg følte at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Jeg ble fortalt hele tiden at jeg aldri hadde nok penger og at jeg ikke hadde fulltidsjobb. Han høres horribel ut men du vet hvordan gutter er. Etter en liten pause så ble vi sammen igjen og enige om å prøve å få barn i april (2016). Da hadde jeg i all hemmelighet allerede prøvd selv uten at han visste det ved å si det var “trygt” hehe. Sommeren før var (når vi hadde pause) var jeg en tur hos legen for å bli henvist til gynekolog. DET tok 6 måneder før jeg fikk time i desember (2015) og jeg fikk bare beskjed om å prøve frem til april (2016) og så komme tilbake da. Ingenting skjedde selvfølgelig og jeg var hos gyn kanskje tre ganger til helt frem til august. FØRST DA sendte hun meg videre til Riksen. Jeg visste ikke i 2015 hos legen at jeg ikke kunne få barn ,men bare løy for å få det sjekket fordi jeg ikke ble gravid. TENK hvis jeg ikke hadde løyet til legen da? Hvor hadde jeg vært i dag og hvor lang tid hadde det tatt da? NÅ har det tatt over TO år siden jeg var hos legen og vi begynte å prøve. Jeg holder faktisk å bli litt sånn kronisk deppa, klarer ikke å le av noe, gråter inni meg og ser bare trist ut. Huff. Jeg er ikke en sånn person i det hele tatt så dette er ganske så kjipt. Det er nesten sånn at jeg begynner å vurdere adopsjon /fosterhjem. Det skal sies at alt skjer for en grunn og at det er en mening med alt for nå føler jeg meg psykisk bra og føler jeg har det som trengs for å bli en god mor. Ønsker deg all lykke til Julianne<3 Hilsen "marianne"
Desperat passer veldig godt i denne prosessen ja!
Synes folk er veldig stygge som absolutte skal ha en mening om måten du velger å takle denne prosessen. Du har sagt mange ganger at du liker å være optimist og liker å tenke som om du er gravid. Du har helt lov å reagere akkurat slik som det passer for deg. Det finnes da ingen feil eller rett måte å reagere på. ! Ærlig talt, du plager da ingen andre med å kjøpe inn babyutstyr om du vil. Og du har helt sikkert tenkt på hva viss det ikke går osv.. men du velger å ikke ha fokus der. Jeg har selv vært ufrivillig barnløs. Vi prøvde i flere år før vi fikk gutten vår .. jeg reagerte omvendt. Jeg orket ikke så mye babystasj fordi jeg synes det var sårt. Vi hadde bygd nytt hus og barnerommet stod tomt, jeg synes til slutt det ble så trist å leit at det stod tomt at jeg innredet det til gjesterom. Jeg turte rett og slett ikke ta gledene på forskudd, men poenget er at vi alle er forskjellig. Det finnes ikke rett og galt. Jeg var også desperat , men håndterte det på min måte med min personlighet og måte å tenke på. Du med din. Jeg kjenner at jeg føler veldig sterkt med dere selv om jeg ikke kjenner dere . For jeg vet hvor tøft dette er, og jeg vet også hvor fantastisk det er å endelig bli foreldre. Så jeg håper av hele mitt hjerte at dere snart vil lykkes. Det positive med alt det negative tenker jeg , er at når du endelig lykkes så vil du aldri ta det for gitt den gaven det er å få barn. Jeg forguder og elsker sønnen min over alt på jord og kan nesten ikke fatte hvor heldig jeg har vært som har han ( kanskje litt veel mye hønemor.. men pytt sånn.. kan vel aldri bli for mye kjærlighet😄 Og nå jeg så heldig at nr 2 er på vei . Masse lykke til ! Og stor klem💕
Forstår så godt at du har lyst på barn… For det er det mest fantastiske! Men jeg vet ikke om du tenker på hvor mye psyken kan spille inn. Vi har vel alle hørt historiene om par som prøvde å bli gravide i mange år, valgte å adoptere for så å plutselig bli gravide. Er redd du bruker så mye energi og stresser så mye rundt det å bli gravid, at kroppen stritter imot. Prøver ikke å være slem, men la oss være ærlige- det er jo litt spesielt å kjøpe babyting før man i det hele tatt er gravid. Når det er sagt, ønsker jeg dere masse lukke til! Unner dere en liten gutt eller jente som får sove i den fine senga…
Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert og lei meg over kommentarer dere får og utsagn som: bare slapp av så skjer det osv. Jeg er selv i samme situasjon, men prøver kun naturlig enda. Opplever det som utrolig tøft å være i denne situasjonen og synes det er sårt når det stadig vekk kommer venner og bekjente med nyheter om graviditet. Blir oppriktig glad på deres vegne, men også trist fordi det er så utfordrende for oss. Jeg kunne ønske det hadde vært så enkelt som alle sier når det gjelder det å slappe aav og tenke på noe annet, men uansett hva jeg gjør dukker det opp tanker ifht det å få barn. Jeg tenker det er et svært tydelig tegn på hvor stort ønsket er. Det betyr jo ikke at vi som prøver ikke er klar over hvor “desperat” vi er, men det betyr ikke at man bare kan slutte å være det heller. Hadde det vært så enkelt hadde det vell ikke vært et tema engang. De som klarer å tenke på noe annet og slappe av er heldige, men jeg velger å tro at vi som ikke klarer det har like store sjanser til å bli gravid, vi må bare huske å være lykkelige i mellomtiden 🙂 Jeg må også legge til at jeg har funnet svært mye trøst og støtte i bloggen din. Tusen takk for at du deler, håper du fortsetter med det og at vi begge lykkes snart. Stor klem
Hei!
Jeg har lest bloggen din en stund nå, men ikke kommentert. Først må jeg si at jeg trodde det var noe overflatiske greier siden den popper opp på side2. Her tok jeg feil! Du er modig, tøff, sårbar og sterk, og du viser det. Det stor det respekt av! Vi prøver også, så jeg kjenner meg igjen. Hatt en tidlig spontanabort, og det er tungt når man så gjerne vil, men det er bare å prøve videre. Lykke til med planleggingen av deres familieforøkelse! ❤
synes ikkje du virker desperart, det er helt ntrulig at folk ønsker seg barn og prøver lenge før de eventuelt får det
lykke til så mye, du er nydelig og veldig verdifull husk det
Det de helt naturlig å bli desperat, og det er alle i en slik situasjon. Jeg var så heldig at jeg ble gravid på 2 prøverørsforsøk. Under første forsøk var jeg veldig streng med meg selv for å være så sunn som mulig, drikke så lite som mulig, kutte ut snus og festrøyk osv. Endte med at jeg bare hadde dårlig samvittighet for alt, og følte jeg aldri ble bra nok. Under 2 forsøk levde jeg mye mer som normalt. Tok meg en øl og en røyk om jeg følte for det, og prøvde å ha større fokus på å bare ha det bra. Tror det hjalp 😊
Jenny M: Jenny Mina <3 Miss u!
Jeg vil benytte denne muligheten til å takke denne store hellige mannen, kalt DR ABEGA, for det han har gjort for meg og min familie. Denne store mannen har brakt glede og glede tilbake til meg, og min familie DR.ABEGA brukte sin store makt til å hjelpe til med å hjelpe meg og min familie med tiden også hjulpet min beste venn å bli gravid med sine kraftige bønner og etter 7 dager med å bruke hans urter.Dette er mer enn ord kan si, først trodde jeg det ikke, men det var så bra og alt takk til tohim.will rådgivning, og også en som er villig til å få sin elskede tilbake og en som vil bli gravid, for å kontakte denne vidunderlige mannen i dag og alltid forlegen i livet. Du kan også nå reachhim
e-post
[email protected]
Eller du kan whatsapp +2349064281797