Gravid-symptomene ga seg raskt etter den første store blødningen jeg hadde 21. februar. Jeg følte vel egentlig at de allerede hadde gitt seg dagen før, men jeg ville ikke innse det. Dessuten trodde jeg at jeg var på vei til å bli sprø så mye tid jeg brukte på å lete etter symtomer på graviditeten. Jeg stolte jo ikke på de to klare strekene på graviditetstesten i det hele tatt. De ga meg veldig liten trygghet. Det var derfor jeg tok test etter test. Rett og slett for å få bekreftelse på at det var sant. Jeg tok til og med flere tester enn jeg ville innrømme overfor Ulrik. Det siste jeg ville var at han skulle bli like nervøs som meg.
De første dagene etter blødningen hadde jeg store smerter nederst i ryggen. Faktisk så store smerter at jeg i perioder ikke visste om jeg skulle sitte, ligge eller stå oppreist for å komme meg gjennom dagen. Jeg sluttet som dere vet på medisinene jeg gikk på (Progynova og Utrogestan) med en gang jeg fikk beskjeden om at HCG-nivået mitt hadde sunket. Det for at resten av blødningen skulle komme. Fra søndag morgen i forrige uke til torsdag denne uken varte resten av blødningen. Det var som en kraftig menstruasjon med vonde mensensmerter i starten. Nå er det endelig over, både blødningene og smertene. Med mindre kroppen min ikke har klart å kvitte seg med alt på egenhånd da. Det skal vi som sagt sjekke på ultralyd mandag formiddag. Jeg holder dere selvfølgelig oppdatert på hva gynekologen sier og ultralyden viser, og etter ultralyden skal jeg ta dere med på planen vi har lagt for meg og oss videre. Jeg føler bare at vi må ta en ting av gangen, akkurat som jeg nå må ta en dag av gangen. Mest for min egen og Ulriks del. For nå har vi lov til å sette oss selv i forsetet, som Liv Bente på Spiren så fint sier det 🙂
Mange blir deprimerte i lang tid etter en spontanabort, mens andre kommer seg raskt. Jeg kjenner meg ikke lei meg lenger og formen er heldigvis fin, men jeg blir veldig fort trøtt og sliten om dagen. Det er ingen tvil om at det kommer av alt som har skjedd de siste ukene, både fysisk i forhold til alt kroppen min har vært gjennom med hormoner, graviditet og spontanabort. Men også alt jeg har måtte kjenne på psykisk fra en ubeskrivelig lykke til en ubeskrivelig sorg på veldig kort tid.
(P.s. Stella spiser hundebein, hun er ikke sint)
Nå skal Stella, tankene mine og jeg ut på en lang luftetur. Jeg tror vi behøver det like mye alle sammen. Ha en fin lørdag og helg videre, du som leser. Vi blogges!
En fin helg til dere og, beundringsverdig at du deler:)
Jeg krysser alt jeg har, for at alle gode ting er tre!
Man må gjennom ivf selv for å forstå hvor tøft det er. Både for kroppen og ikke minst psykisk. Stå på! Vi er mange som heier på dere! Og tusen tusen takk for deres åpenhet rundt et viktig og sårt tema.
Klem fra Hilde
Kjære Julianne.. (jeg håper jeg får lov til å skrive å skrive “kjære”..).
Ta den tiden du trenger til å pleie deg selv. Det er nok godt at blødningen har stoppet. Det er helt riktig som du nevner; enkelte blir deprimerte etter en spontanabort. Det ble jeg. Det forventes at man på en måte skal komme seg over det rimelig raskt. Takk igjen for at du skriver så fint om noe som oppleves sårt. Du kommer til å bli en fantastisk mor en dag. Og ikke minst vil alt dette åpne nye dører for deg på et annet plan. Jeg synes at du allerede nå fortjener en pris/utmerkelse for hvor flink du er til å ordlegge deg,vise leserne brutaliteten som kan ligge bak en situasjon som dere er i. Mange jordmødre etterlyser åpenhet og skulle ønske slike tema var mindre tabu. Du og Ulrik gjør en nydelig jobb med akkurat dette. Takk for at du deler! Jeg ønsker dere så inderlig alt godt ❤ ha en fin helg og nyt den friske vår-luften.
Jeg og synes det er tøft av deg å dele. Ønsker deg og dere masse lykke til!!
Hvor har du kjøpt dei sølv lysestakene på bordet?
Hei Julianne! Ville bare ønske dere lykke til! Så viktig og flott dere er åpen om denne perioden. Husker hvordan d var og hvor tøft d er da vi har vært igjennom pgd behandling. Men lover d er verdt d så hold motet oppe! D skal gå bra til slutt <3
Hei Julianne.
Jeg lurer på hva du tenker rundt tvillingsvangerskap? Jeg vet ikke hvordan klinikken dere bruker stiller seg til å sette inn to egg, men er dette noe dere ønsker dersom du får valget?
Ettersom jeg selv skal i gang med IVF har jeg tenkt litt rundt dette. Så hadde vært interessant å hørt dine tanker hvis du vil dele ❤
Jeg fikk så utrolig vondt av deg når jeg leste om spontanaborten.. jeg hadde en selv for nesten nøyaktig et år siden, hadde foreløpig termin i slutten av oktober 16. Jeg skjønte ikke at det kunne være sant for vi hadde prøvd i over et år. Min var litt annerledes for jeg hadde så sterke smerter i magen at jeg måtte legges inn til observasjon og restene kom ikke ut før neste mens. Heldigvis fikk jeg ikke mensen mer enn en gang før den lille gutten vår ble skapt, han ble født nå i januar og det er rart å tenke på at hvis den første spiren hadde overlevd hadde jeg aldri fått møte dette fantastiske lille mennesket som er så fin!
Jeg har så troen på dere, og jeg gleder meg til å se de første bildene av babyen deres, uansett når den skulle komme <3
Hei❤
Du og Ulrik fortjener lykke nå, syntes dere har vært i
Mellom så mye vondt. Men du står fram og forteller
Alt til oss lesere. Tar av meg hatten for deg du virker
Som et fantastisk menneske.
Krysser alt jeg har for at det går rett vei for dere.
Godt du har Lille Stella hos deg mye kjærlighet og
Trøst i de firebeinte💕Ønsker dere lykke til 💕
Kjære deg. Det er kjempetøft å gå gjennom det du går gjennom nå. Sorgen kan komme og gå, og erfaringen din kan sikkert føre til ekstra bekymringer i neste svangerskap. Men prøv å trøst deg med at dette er noe de fleste av dine medsøstre har opplevd, eller kommer til å oppleve, og likevel setter de fleste av oss også friske, levende barn til verden. Jeg har vært akkurat der du er. Slitt for å bli gravid, for så å miste. To ganger. Heldigvis fikk vi til slutt akkurat de barna vi ventet på, og de var verdt alt strevet, alle tårene og all ventingen <3
Jeg føler meg heldig som får følge med på denne prosessen med dere. For en tøff prosess dere må gjennom, herlighet! Jeg ønsker dere alt godt!
Må bare si at jeg syns du er veldig sterk og tøff, og jeg håper du har en god og avslappende helg. Det fortjener du!
uff, takk for at du deler med oss! Utrolig tøft<3
Linda: De har moren min kjøpt her: https://www.designforevig.no/butikker/presangen/
🙂
Heier på deg. Takk for at du deler med oss
Mistet selv første gangen jeg ble gravid, så ble jeg gravid igjen og har ei jente på 2 år. Ble gravid igjen med nr 2 men mistet da også. Ble heldigvis gravid igjen og har verdens fineste gutt på 6 uker. Mistet altså før hvert svangerskap, kroppen kan være rar noen ganger. Heier på at dere blir gravide neste gang og at du slipper å miste flere ganger. Klem!
Sender deg en stor klem! Dette vil gå bra <3
Kjære Julianne, jeg kan ikke engang forestille meg hvordan du har det nå. Det virker som om du har de riktige tankene omkring hvordan takle situasjonen på best mulig måte, og jeg tror du har ressursene som trengs.
Jeg tror at det er viktig å kjenne på alt, følelsesmessig, slik at du kommer gjennom det hele på en god måte. Sorg kan ikke skyndes, men leves i og gjennom. Hormonene turner i kroppen og lager krøll, noe som tar litt tid å balansere naturlig igjen.
Du er en nydelig jente på alle måter. Jeg ønsker deg og Ulrik all mulig lykke videre, og jeg har et svært godt håp om at dere lykkes sammen med den beste ekspertise som finnes på området. 🙂
Hei Julianne
Jeg synes det er så trist at du har spontanabortert. Jeg har selv 3 barn, 2 med prøverør og den tredje kom bare:-) Tenkte bare å høre med deg som du har tenkt på i forhold til testing av embryo? Jeg har ei venninne som har slitt med flere spontanaborter. Hun dro til slutt til utlandet for å utføre ivf med testing av embryo etter befruktning. Da er man helt sikkert på at alt er perfekt med embryoene som settes tilbake. Det gikk bra med hennes svangerskap, og jenta er nå 11 år. Jeg ønsker å tipse deg dette så du vet at det er mange muligheter. Ønsker masse godbedring og lykke til:-)
Ble så utrolig trist på deres vegne da dere mistet, har fremdeles håpene oppe for dere! til slutt klaffer det :))
Kjære Julianne, dette går bra til slutt!
Selv spontanaborterte jeg 3 ganger iløpet av et år, og det var ufattelig vondt å kjenne på, redselen for at jeg kanskje aldri skulle få lov å bli mamma til mine egne barn. Noen uker etter siste SA, hadde jeg samlet meg og begynt å endre tankegangen til “det skjer hvis det er ment for å skje.”
Noen uker senere kom ikke mens, og jeg var gravid, og har nå en nydelig, frisk sønn på snart et år.
Livredd gjennom hele svangerskapet for å miste, men han satt som støpt. Samboeren min visste også at denne gangen skulle vi bli foreldre da jeg kastet opp 3 måneder i strekk og var kjempedårlig!
Du må ikke miste håpet!
Din tid kommer, og tiden leger alle sår, englemamma er du allerede <3
Håper alt gikk greit på ultralyden idag, og syns du er bein tøff som tenker at dette må man bare komme seg igjennom. <3