God kveld, til deg som leser! Vi har hatt en skikkelig familiedag, om det er lov å si det? Familien Nygård består jo bare to mennesker og en hund enn så lenge, så jeg ser ikke på oss tre som en fullverdig familie akkurat. Men jeg liker å late som og vi liker å gjøre typiske “familieaktiviteter” sammen på søndager som Ulrik har fri. Gleden var derfor stor hos både Stella og meg da Ulrik foreslo at vi skulle ta en tur opp i Homenkollen tidligere i dag. Det ble en passe lang tur og lefser vi har fått av svigermor da vi kom hjem igjen. Jeg sier meg fornøyd med gåturen i dag og lar kondisjonstreningen vente til i morgen.

Apropos ingenting.. Jeg har fortsatt ikke begynt å blø og jeg føler meg ikke lenger øm i magen. Hva skjer? Det skulle gå “ca en uke”, stod det. Nå har det gått 8 dager.. Det er sikkert helt normalt, men dere som er prøvere kjenner dere nok igjen i min frustrasjon. Håper virkelig at blødningen kommer i natt eller i morgen. Jeg føler meg så klar for å sette i gang med tablettene og det hele. Derfor er det kjedelig å vente. Det er all denne ventingen jeg blir sprø av. Ventingen og de forvirrende signalene som kroppen min gir meg.

Nå skal jeg sette meg ned og se mer på en ny serie som jeg akkurat har startet på. Ulrik er på vei tilbake på jobb igjen, så i kveld blir det maraton. Serien jeg skal se heter “The OA”. Er det noen som har sett denne? Jeg har hørt at den skal være veldig spennende, men jeg har liksom ikke kommet så langt at jeg kan si meg enig eller uenig ennå. Dersom jeg ikke liker den så får jeg bare finne en annen serie. Det føles bare godt å kunne koble av det virkelige livet og leve meg inn i noe helt annen i noen timer. En film holder ikke. Det må være en serie som går over mange timer. Og hvem vet.. Kanskje kommer blødningen i løpet av kvelden når jeg slutter å tenke på den?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame