Det er visst menneskelig å bekymre seg. Det er veldig lett å si at man må “slappe av”, men klarer vi å ta ting mer som de kommer, så er jo det definitivt det beste. I alle fall ta en ting av gangen i stedet for å tenke hvisomattedersom. Det er vel en relativt liten prosent av de som gjennomgår en sånn behandling som lykkes i aller første forsøk, og dere har to forsøk til med de eggene som er befruktet.
Nå er det et nytt år, et nytt forsøk og en helt ny mulighet uavhengig av det som skjedde før jul! Dere burde ha alle muligheter for at dette skal klaffe! Lykke til! 😀

Hei Julianne!
Synes du er sterk og modig som er så åpen om prosessen deres. Respekterer deg/dere veldig for det!
Jeg ville bare gi deg noen litt oppmuntrende ord. Ei av mine kusiner gjennomgikk også prøverør, og ble til slutt gravid med tvillinger. De er to utrolig søte og friske barn i dag! Har vært sunne og aktive barn fra de var små, og har drevet med ulik trening siden de var små. De har ikke hatt noen andre sykdommer enn hva som er normalt for barn generelt. Min kusine ble gravid på tredje forsøk.
Sender deg og mannen din masse varme tanker og håper med dere i prosessen. Masse lykke til videre.
– Cecilie

Du er helt fantastisk! Stort forbilde for både meg og mange andre!! Takk for at du deler tankene dine og følelsene dine det tror jeg hjelper mange. Inkludert meg! Spesielt dette innlegget det kjenner jeg med veldig igjen med det med bekymringer. Gikk gjennom en spontanabort for noen mnd siden, gravid igjen nå, men det er de vonde bekymringene som jeg synes du fikk beskrevet så godt som jeg kjenner meg veldig igjen i også var det så godt når du skrev det god og for der er så viktig. Dette innlegget hjalp meg veldig. Takk for at du er så åpen! Jeg krysser virkelig fingrene for dere denne gangen og vi satser på at dette skal gå bra! Dere er så sterke sammen! Ber masse for dere det har jeg troa på.

Stor klem til deg <3

Dette går veien for dere nå, tankene dine og bekymringene dine viser ingenting annet enn et menneske som ønsker noe høyere enn noe annet. Aldri gi opp eller tenk tanken, da har du allerede tapt.

Her gikk det på første forsøk, og da var jeg 24 år 🙂 Har en frisk og sunn gutt på snart 1,5 år, og han har aldri vært syk, ikke annet enn forkjølelse, det selv etter han startet i barnehagen i august i fjor 🙂 Er i gang med forsøk nummer to nå, og har faktisk tatt kontakt med Spiren, takket være deg! 🙂

Jeg kjenner meg så godt igjen i disse tankene, og kjenner nesten tankene og følelsene dine på kroppen. Etter 2 år som prøvere vet jeg ikke hvor mange søvnløse netter jeg hadde. Da jeg i tillegg ble syk rett etter henvisning til utredning, og fikk beskjed om å sette prøvingen på vent, var jeg sikker på at jeg ikke skulle makte flere nedturer. I høst startet vi opp med prøverør og spiren satt på første forsøk. Har nå bikket den “magiske” 12 ukers grensen, og begynner å tro at det endelig er vår tur☺
Du tror det kanskje ikke akkurat nå, men når spiren endelig sitter er denne tunge prøveperioden glemt ganske raskt. Resultatet er så verdt det! Masse lykke til, håper så inderlig det går deres vei denne gangen❤

Heisann! Jeg er prøverørsbarn (født i 1994), og vil vel si at jeg er så normal som man kan bli. Har vel hatt mindre plager enn de fleste på min alder så langt:) Og det å vite at man er prøverørsbarn er bare noe jeg har vært stolt over hele livet mitt, og skrytt av til mange helt siden jeg var liten. Bare tenk så ønsket jeg var! Og tenk så heldig jeg er som har foreldre som kjempet i flere år så jeg skulle få leve og oppleve denne verden sammen med dem:)
Også skrøt jeg alltid av at jeg hadde vært ute av mamma og pappa selv før jeg var født, hehe. Det er ikke alle som kan si det:)
Kysser alle fingre for dere!

Dette var såå fint skrevet<3 Du kommer til å bli den beste mammaen når den tid kommer!

Har dere tenkt på adoposjon? Vi er en overbefolka verden, og tenk hvor mange foreldreløse barn det finnes.

IVFetter40.blogg.no
“Men dere er unge så dere lykkes sikkert veldig snart <3"
Det værste jeg vet er når noen påpeker en alder, for å så si at man er unge og har god tid, når alt man vil er å få et barn! Må man være over 35 for å kunne skrive om hva man føler? Seriøst?? Hun har også lav AMH.... Noe som tilsier at hun ikke har så god tid, så hva hjelper det at hun er ung? Det gjør saken bare enda mer vond...

Min lillesøster på 8 år er prøverørs barn, vi skiller 12 år. Jeg var gammel nok til å skjønne hva mamma gikk gjennom i perioden med prøving. Det var tungt for dem. De mistet sitt første å satt inn to egg den neste gangen. Da kom lillesøsteren min, muligheten for tvillinger var jo der. Kun et egg festet seg og det var vår nydelige Helene som nå er 8 år! Spiller både håndball og fotball. Hun er verdens herligste og er frisk som en fisk, helt fra hun ble født!
Jeg og min ektemann giftet oss 16.07.16 og har planer om å prøve selv nå. Vi håper selvfølgelig at vi klarer det på naturlig måte. Men visst ikke så vet jeg allerede bittelitt om prosessen og det er godt. Lærer mye av bloggen din.
Du skulle møtt lille Helene min og sett hvor nydelig et prøverørsbarn blir 😉 helt perfekt! Akkurat slik deres barn blir ♡ lykke til! Stor klem

<3 <3

Så mange tanker,du er virkelig bevisst tankene dine,det er bra!Du tør å kjenne på det som rører seg i deg av følelser.Håper du unner deg massasje jevnlig…da får du jobbet ut mye stress i kroppen…og så godt som det er.Ønsker dere så mye lykke til!

Kjære Julianne. Dere er super sterke, dere gir ikke opp å det må dere ikke gjøre heller. Jeg selv har et barn, det ble ikke planlagt så det jeg sier til deg er at uansett hva du går igjennom nå, så tenk bare positive tanker, ikke tenk så alt for mye på at dere skal få barn. Gjør ferdig prosessen din ang prøverør o.l så lar du bare hverdagen din gå som normalt! <3 desto mere du tenker på det, desto mindre er sjansene sies det!
Krysser alt for deg og Ulrik!

Jeg kan i hvert fall fortelle at jeg er prøverørsbarn og lever veldig fint med det. Jeg ser egentlig på det som enda mer positivt enn å bli skapt på den “vanlige måten” fordi jeg vet at jeg var så inderlig ønsket!! Jeg har også en tvillingbror og det er hvert fall ingen forskjell på oss fra andre barn, og vil ikke tro noen prøverørsbarn vil tenke at det er negativt 🙂
Lykke til!!

Hei. nå er jeg kanskje litt hard, men noen ganger må man faktisk slå seg litt hard og legge bort suttekluten. realiteten er faktisk at det er ikke menneskerett og få barn og det blir feil av deg og si at det er synd på deg og at situasjonen din er urettferdig. vi kan prate urettferdighet når vi ser barn i syria miste foreldrene sine, vokse opp i flyktningerleire, ingen trygghet. du har mange muligheter til å få barn, du kan adoptere, være fosterforelder eller ta i mot ett barn på flukt. reflekter litt over livet ditt. barnløs blir du ikke så lenge du er villig til å få barn på andre måter. det er på ingen måte synd på deg.

Heier på dere, og ønsker dere alt godt for fremtiden! 🙂
Et spørsmål litt utenom innlegget; hva ser du for deg når du tenker en perfekt/idealkropp i forhold til størrelse og former (syltynn/formfull etc)? 🙂 Ikke at du nødvendigvis bare syntes en type kropp er fin, en om du tenker på det første som dukker opp i hodet ditt når du tenker idealkroppen 🙂

Jeg er sikker på dere kommer til og få drømmen oppfylt.❤️ Jeg lover deg at den dagen du sitter med positiv test er alt slitet glemt. Har selv vært igjennom 8 års kamp, og det var mye mer komplisert enn din diagnose. Tenk du fikk egg på frys, det var aldri jeg i nærheten engang ved og få.. Måtte ha nye uttak hver gang og hadde 9 uttak tilsammen. Masse lykke til, dette ordner seg.❤️

Til “Kaja” og andre som ikke mener det er synd på Julianne for at hun ikke kan få barn på den “naturlige” måten. Mennesker som dere er roten til det vonde i dette samfunnet. Dere har mangel på empati og forståelse for andre mennesker. Hvordan kan dere uttale dere så grusomt om en annen persons skjebne? Dere kan ikke ha et godt liv selv der dere sitter og taster inn slemme kommentarer for å få en reaksjon. Skam dere, og reflekter over hva slags mennesker dere ønsker å være. Dere som ikke har opplevd det Julianne og Ulrik gjør, ikke uttal dere. Dere vet ikke hvor vondt det føles ut som, og siden dere tydeligvis mangler normalt folkeskikk og medfølelse så burde dere strengt talt ikke få lov til å eie et tastatur. Blir oppriktig lei meg av å se hvor onde dere er i slike anonyme kommentarfelt. Føler dere bedre av å skrive sånne kommentarer, helt ærlig?

Dere har “akkurat” begynt, heller ingen ventetid eller operasjon før dere kom igang i Trondheim! Dere fikk også egg på frys, ingen selvfølge! Fokuser på det positive hvor heldige dere er iforhold til mange andre prøvere. Dere har store odds for å lykkes! Hilsen prøver i 4 år, inkl operasjon, pergoturer, 7 uttak, aldri noe på frys, lang protokoll med spray før sprøyter alle gangene, overstimulering. Dere er ikke alene om dette, og syns det er tøft, kjempe slitsomt!! Men dere fremstiller dere selv som dere har opplevd så himla mye nedturer etter relativt kort tid og dere har akkurat startet med Ivf..Ønsker dere fortsatt lykke til, de aller aller fleste kommer i mål, det er min evige trøst;)

Til Kaja: Du har enten ikke klarte å få barn på egenhånd selv, eller så har du ALDRI vært i denne situasjonen! Sånne som deg er bare til å spy av.. Hvis du selv har vært i denne situasjonen så SKAM DEG! Og dersom du aldri har prøvd på å få et barn, så kanskje du lærer når du vokser opp og ikke får det til selv 😉 Pass på ordene dine;)
Til “Anonym” 06.01.2017 kl.14:46: TENK AT DU ER MOR, OG SELV HAR VÆRT EN PRØVER, OG SÅ KAN DU VÆRE ENIG MED KAJA?? Wow… Ikke glem at du èn dag, før i tiden, PRØVDE Å FÅ TIL Å LAGE ET EGET BARN 😉 Hvorfor gikk du ikke rett på adopsjon da, istedet for å prøve på egne? DU er bare bitter og lei for at du ikke fikk egene, og synes andre skal føle den samme soren som du følte.. TULLBALL at man må adoptere / fosterforeldre hvis man ikke får barn.. Tror du ikke de vil ha sitt eget barn, føre sine egne gener videre? Se halve Julianne og halve Ulrik?? Herregud, blir så oppgitt av så lite intellektuelle mennesker som dere… Skulle tro dere visste bedre siden dere har vært igjennom mye, men i stedet blir dere enda værre og bitre.. Fysj!
Til Sirilivet: Dette er en blogg, og en av tingene hun velger å dele ER PRØVEPROSESSEN PÅ GODT OG VONDT! (og all ære for det)… Må man seriøst ha vært gjennom all det helvete du og fler har vært igjennom, for å skrive ned følelsene sine, og sørge litt over tanken på å aldri lykkes, redselen man har eller prosessen man er i ?? Må man ha passert en “årsgrense” for å ha rett til å klage?? Så du gråt aldri, eller klagde ikke når du passerte ditt 2 år som prøver, og fortsatt ikke hadde en baby i magen eller i armene? eller når det første forsøket ditt ikke høstet frukter? Vet du hva? Gå inn i deg selv og tenk over hvordan du følte deg for noen år siden! Man får tykkere hud med tiden som prøver, og det føles HELT JÆVELIG når man står i det og føler at man kanskje alri lykkes… Julianne er så åpen og ærlig at hun deler alt, fra start til slutt -og så får man sånne tilbakemeldinger fra deg, som er / har vært i samme sko?
Jeg er i sjokk over at dere jenter, som vet AKKURAT hva hun går igjennom kan skrive dette.. Dere har tatt veldig mye skade av denne prøvingen på mange måter, fordi dere har blitt slemme og bitre..
Og til dere som velger å adpotere / fosterforeldre -HELT FANTASTISK, det er veldig fint og vakkert at noen gjør det. MEN dessverre så er det ikke noe alle ønsker / passer alle…
Hilsen en prøver i over 2 år , som ikke har lykkes, er livredd for å aldri få det til, og som ikke vil adoptere.

Nå syntes jeg du var litt krass, Mari.
Såklart er det leit å ikke kunne få barn, og jeg sier på ingen måte at det ikke er fælt for den det gjelder. Jeg sitter i samme båt som Julianne og har vært igjennom 9 prøverørsforsøk. Det er ingen menneskerett å få barn, og jeg er fullt klar over at jeg er en av de uheldige her i samfunnet. Som så mange her må påpeke. Men noen ganger må man bare ta tak i seg selv og innse at sånn er livet. Noen er født med fint hår og fin kropp, og andre er født med det motsatte. Og sånn er det desverre med det som finnes inni kroppen. Etter å ha tuklet for mye med naturen må man bare ta seg selv i nakkeskinnet og tenke at det finnes andre måter å bli mamma på. Så vær så snill, ikke kall det ondskap og negativitet. For det er virkeligheten. Og klarer man å komme til det punktet, som meg selv og flere andre. At det ikke er “meningen” at jeg og andre skal bli mamma biologisk. Ja da har man kommet langt i verden..
Det finnes grenser for hvor etisk og riktig det er å røre for mye med det som er ment til å være. Er det meningen, så ordner naturen opp.
Til deg Julianne, lykke til og all hell og lykke din vei. Men vær så snill og ha hodet med deg. Det er mye vondt i verden, men livet går videre enten man vill eller ei. Er du ikke en av de heldige, som kan bli mamma biologisk. Kom deg opp og videre. Og vit at vi er flere..

Amen anonym 17:37, et glimrende gjennomtenkt innlegg! Man må faktisk kunne mene enhver av oss som har innlegg uten at besserwisser Alexandra
skal tilte over hehe 😊⚘😊

Hei Julianne. Jeg ville bare tipse deg om en kjempe bra vitamin serie fra Nycoplus som gar gjort underverker i min graviditet. Vi prøvde bsre i seks måneder å bli gravide, men jeg er utålmodig og etter fire måneder begynte jeg å bruke dette kosttilskuddet https://www.apotek1.no/produkter/nycoplus-gravid-tabletter-og-kapsler-5656stk-968389p. Vi ble gravide måneden etterpå! Finnes også samme tabletter o kategorien mamma som skal taes i 2 og 3 trimester samt i amme tiden 🙂 Virkelig verdt å prøve ut!!!

Jeg heier sånn på dere, og er glad for at du gir oss ett innblikk i hvordan det er å være ufrivillig barnløs og veien mot drømmen med prøverørusbehandling.

Jeg kjenner meg igjen i følelsene da jeg selv mistet i ma i uke 13, men nei det er ingenting du gjorde feil for at det gikk galt. Er der ment to be så fester det seg uansett! Stress er seff ikke bra og jeg anbefaler yoga på det sterkeste. Hard trening advarer de mot iallefall. Ellers har jeg tro på å leve så normalt som over hode mulig. Jeg ringte sykepleieren på privatklinikken jeg går til og fortalte at vi hadde blitt gravid i jula at vi hadde drukket vin, spist spekeskinke, brie ost og hatt sex hver dag. Vi klarte det på egenhånd:) Vi gav f’n i å tenke på prøvingen å bare koste oss rett og slett å da satt spiren:)

Jeg husker første gang jeg fikk vite at jeg var prøverørsbarn så syns jeg det var litt “flaut”, det var fordi jeg ikke skjønte prosessen helt og syns det var litt ekkelt at jeg hadde blitt laget på en lab. Men etter hvert som jeg skjønte mer og mamma forklarte meg litt bedre så syns jeg bare at det har vært stas! Tenk så ønsket jeg var at mine foreldre gikk gjennom alt de gikk gjennom bare for min skyld 🙂