Hei, dere. Tusen takk for alle varme hilsener, hjerter og oppmuntrende ord. Det har vært noen tunge dager og jeg var bare helt nødt til å logge av litt, være alene, ta en pause fra bloggingen og kjenne på sorgen sammen med de nærmeste. Men jeg har likevel vært hyppig innom og lest alle kommentarene deres, fordi jeg merket at det hjalp å kjenne på den enorme støtten som vi er så heldige å få gjennom denne bloggen. Tenkt at jeg har så mange gode og snille lesere! Dere har virkelig vært til stor hjelp for både Ulrik og meg denne uken. Det skal dere vite. Veldig mange av dere minner oss heldigvis på hvorfor vi er åpne om denne prosessen og hvorfor vi bør fortsette med denne åpenheten rundt noe som er så tøft og vanskelig.
Selv om vi nå er klare for å legge dette første forsøket bak oss og fokusere videre, så har jeg lyst til å ta dere med en liten tur tilbake til søndag kveld. Den søvnløse natten. Jeg tror det må være en av de verste nettene i mitt liv. Det var nemlig da jeg begynte å blø, rett før jeg skulle legge meg. Jeg visste ikke om jeg skulle fortelle det til Ulrik eller ikke. De hadde jo fortalt meg på klinikken flere ganger at jeg ikke skulle bli redd av et par dråper blod, fordi det kunne komme av de vaginaltablettene jeg gikk på. Men det var dessverre mer enn et par dråper blod og litt for tilfeldig at de skulle komme akkurat da. Jeg prøvde likevel å skjule det for Ulrik. Det siste jeg ville var jo å skuffe han og inni meg var det fortsatt en bitteliten del av meg som ikke ga opp håpet om to streker på graviditetsetsten. Ulrik var om mulig like optimistisk som meg dette første forsøket. Men han la dessverre eller kanskje heldigvis fort merke til at det var noe som plaget meg den kvelden. Jeg måtte derfor bare fortelle han om det. Ulrik ble helt uvell og rar, stakkar. Ingen av oss sov noe fra søndag til mandag. Vi lå bare der og holdt rundt hverandre helt til klokken ringte klokken 07:00. En vond natt med mye kjærlighet.
Det store håpet som vi begge hadde ble mindre og mindre for hver time den natten. På en måte var det helt forferdelig, men på en annen måte så var det jo fint av kroppen min å forberede oss på den store skuffelsen vi snart skulle få. Jeg trodde jo at jeg var gravid helt til søndag kveld. Jeg følte meg gravid og jeg fikk som sagt høre at jeg så gravid ut. Så det kom som et sjokk at mensen startet den natten. Faktisk så stort sjokk at jeg ikke trodde helt på det. Jeg trodde ikke at det var sant og kunne ikke forstå hvordan kroppen min igjen hadde lurt meg.
Nå tar vi en lang juleferie fra denne prøvingen. Mest fordi vi må, men på en måte så blir det litt godt med et avbrekk også. Spesielt fordi vi har noe å forholde oss til videre. Jeg skal fortelle mer om planen og veien vi har for tiden fremover senere denne uken. For vi gir selvfølgelig ikke opp. Neste forsøk er allerede satt opp i kalenderen. Nå må vi bare samle krefter og finne tilbake til gleden ved dette og ikke minst håpet. All in eller ingenting. Man må tørre å håpe, ellers ser jeg ikke vitsen i å prøve..
Jeg velger å tro at det er en mening med alt som skjer, uansett hvor urettferdig og trist det føles der og da ♥
Vil bare sende en klem til dere i denne tunge tiden.
Sende en stor klem!❤️❤️
Dere er så sterke, og dere kommer dere gjennom dette. Jeg ønsker dere en flott jul. Tusen takk for alt dere deler, og hvor åpne der er.
God jul <3
Vet akkurat hvordan dere har det ❤️ Vært ijennom 4 forsøk selv uten noe positivt uttav det, er en hard prosess dere er i og aldri gi opp håpet selv hvor tungt det er. Stå på og ha troen 😊 Skal ijennom nytt forsøk på nyåret og håper virkelig det klaffer for er siste forsøket hos det offentlige.
Dere er så innmari tøffe og fine! Ønsker dere en fin jul <3
Føler med deg! Testet selv negativt samme mandag som deg. Jeg fikk mensen allerede onsdag,så var forberedt på en negativ test. Vi er også i prøverørsprosessen,men må til Sverige da vi må gjennom PGD som er ulovlig i Norge. Vi var så heldige at vi fikk en gutt 19.12.14 på samme måte på første forsøk. Allikevel må jeg si at en negativ test gjør så ondt. Ingen kan forstå dette fullt ut før de har vært i “de ufrivillige barnløse sko”. Vi vil alltid være det,selv om vi har en sønn fra før. Vi får et nytt forsøk allerede denne syklusen da jeg gjør det i naturlig syklus,så om alt klaffer blir det innsett allerede i romjula. De på Karolinska (sykehuset i Stockholm) mente det bare var å kjøre på. Utrolig skummelt da dette er siste blastocyst vi har som er frisk (har et til på frys som krever full fosterdiagnostikk). Men jeg tenker jeg vil være like redd og spent om vi utsetter til over jul. Kan like gjerne bare gjøre det og håpe på det beste. Dette blir et langt innlegg. Håper det kan være til trøst. Ikke gi opp,selv om det er tøft. Bare kjenn at psyken er klar for både opp-og nedturer da er du klar for neste forsøk. Jeg har ei veldig god venninne som også gjennomgår prøverør,vanlig slik som deg,hun er gull verdt. Masse lykke til,krysser fingrene for at vi begge opplever en positiv test og et svangerskap neste forsøk.
Jeg ble faktisk rørt til tårer av dette innlegget. Jeg blir så utrolig knust på deres vegne. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dere blir gravide. Jeg ber for dere flere ganger om dagen, og håper at dere en vakker dag får det barnet dere så inderlig ønsker dere.
Stor og varm klem til dere begge
<3
Velger å skrive som anonym da de fleste rundt oss ikke vet at jeg er gravid ennå, men kjære Julianne, dere må slappe av! Trikset er å slappe av, selv om det er SYKT vanskelig. For oss tok det tre månder!! Jeg var like gira som deg, men den tredje mnd startet jeg i ny jobb, å fikk så mye annet å tenke på at graviditeten gikk litt lengre bak i hodet mitt. Vipps! Så var jeg gravid! Flere som forteller det samme. Når du slapper av er kroppen mer mottakelig for det som skal skje slik at sannsynligheten blir større. Prøv å legg det litt lengre bak i hodet. Ikke la det ta så stor del av hverdagen deres så skal du se at det klaffer for dere også <3
Blir rett på gråten av å lese om skuffelsen deres.
Jeg sender over gode, varme tanker til dere. For et par dere er!! Bemerkelsesverdig sterke. Viser hvordan kjærlighet skal være. Dere er forbilder for mange ❤️
Jeg er litt nyskjerrig om hva dere tenker i forhold til adopsjon?❤️ Veldig mange barn som er født allerede trenger jo noen.. selv har jeg det som en fin nødløsning hvertfall. Ellers vil jeg tipse som hun over at du må prøve å slappe av! Du er fortsatt veldig ung og har hele livet forran deg❤️ Lykke til hva enn som skjer i fremtiden! Klem
Ønsker dere masse lykke til med neste forsøk, og jeg tror det som M sier over her er veldig viktig. Selv om jeg skjønner det er fryktelig vanskelig. Jeg syns det er kjempeflott at dere deler denne tøffe tiden, men jeg foreslår å ta litt pause fra prøvingen (som du selv sier). Stakkars, du blir minnet på denne prøvingen hele tiden med “krav” om oppdateringer og være sterk for alle dem der ute som prøver. Det er mye å bære for en person. Jeg har i hvert fall veldig stor forståelse for om, og foreslår, prøvingen blir en mindre del av blogggen slik at du kan få slappet mer av. Ønsker dere begge en riktig god jul, til tross for tung beskjed. Dere er flotte, og fortjener virkelig et positivt svar. Ta vare på deg selv, så går det nok bra til slutt <3
Når du får barna dine er det verdt strevet, så hold ut!! Jeg har 2 vakre gutter på 20 og 23 år, begge prøverør, den ene fra frys. begge guttene mine er så sterke og livsglade og gir meg stor glede hver eneste dag, livets kjærlighet :)varm juleklem
Til M som har kommentert over her. Nå mener jeg ikke noe stygt med det jeg skriver, men Julianne har nettopp vært gjennom prøverørsbehandling uten hell. Tror desverre ikke det hjelper henne å slappe av og ta det rolig, så blir hun gravid. Hadde du lest bloggen hennes, hadde du sett at hun har prøvd å bli gravid 9mnd, og ikke lykkes på egenhånd. Og til deg Julianne, så fortjener du all verdens ros, så modig du er❤️ Mamma veit jeg du blir en dag, og da blir alt slitet verdt det☺️
Til “M 10.37”
Det er veldig lett for deg å si at man bare må slappe av, når det kun tok tre måneder for dere å bli gravide. Jeg og mannen min, i likhet med Julianne og Ulrik, gjennomgår prøverørsforsøk fordi vi har vanskelig for å bli gravid på naturlig måte. Vi blir ikke gravide uansett hvor mye vi slapper av.
Har hørt uendelig mange ganger i løpet av 1 år og 10 mnd med prøving at vi bare må slappe av.. Det er bare godt ment fra alle (og deg!), men etter snart to år med prøving er det lettere sagt enn gjort 🙂
Vet ikke helt hva jeg skal si. Hadde inderlig håpet på en gladnyhet fra dere på mandag. Men etter som timene gikk uten et innlegg så forsto jeg at nyheten nok dessverre ikke var som vi håpet. Jeg forstår veldig godt at dere trengte tid for dere selv, og med familien etter testen. De som har kommentert stygt pga manglende innlegg bør gå i seg selv. Man må jo få lov til fordøye resultatet selv først, før hele verden skal vite om det. Og jeg synes det er superflott at dere deler alt som skjer i denne prosessen på både godt og vondt. Det er tøft gjort og helt sikkert til hjelp for andre i lignende situasjoner.
Vil også si at jeg synes videoen du la ut, var flott og sterk, og en fin måte å fortelle oss lesere om resultatet på.
Jeg håper virkelig dere lykkes på neste forsøk. Dere kommer virkelig til å bli flotte foreldre.
Så trist å lese om :/ men ta dere en velfortjent ferie nå. Slapp av, spis god mat og kos deg masse. Så er dere fit for fight igjen til nyåret 🙂 masse klemmer <3
Tanten min gjorde flere prøverørsforsøk før det gikk, nå har hun to gutter på 4 og 7 :):)
Mange gode tanker sendes til dere! Beundrer hvordan dere står sammen i dette! Det er veldig bra og veldig viktig! Jeg håper virkelig at det klaffer for dere i neste forsøk! Takk for åpenheten dere viser, jeg tror det er mange der ute som setter pris på at dere er så åpne om dette inkludert meg. Håper dere klarer å nyte ferien litt selvom dere just har gått gjennom noe så vanskelig. Heier på dere to fantastiske mennesker. Dere er i mine bønner! Klem fra Sørlandet. <3
Klem til dere <3
Uff dette var trist å lese.. Dere er utrolig tøffe begge to! Jeg håper virkelig dere får slappet av og hatt en så fin jul som mulig <3 Håper det går deres vei til neste år. Jeg krysser alt jeg har 🙂 Stor klem
<3
Så godt skrevet! Ting kommer til å gå bra <3
Dere fortjener alt godt! Forferdelig trist at det ikke gikk denne gangen, men dere kommer til å bli noen fantastisk fine foreldre. Og det er som du sier, kanskje en mening med at det ikke kunne gå denne gangen. Den dagen du sitter med babyen faller alt på plass <3
Ønsker dere masse masse lykke til videre!
Prøv å slappe av og nyte julefreden, neste jul har dere sikkert mer enn nok å passe på 🙂
Stor klem sendes fra meg <3
Igjen : Masse lykke til med neste forsøk!! Jeg ser at jeg har hatt lett for å stigmatisere, tenke at de som er veldig opptatt av utseendet er overfladiske. Men – bak fasaden er vi mennesker på godt og vondt alle sammen. Jeg respekterer deg/dere for det motet dere viser ved å dele noe som er så sårbart og personlig. Jeg tror også du/dere er sterke nok til å sette grenser når enkelte kommer med utidige spørsmål Nå skal fokuset være å samle krefter og motivere seg til neste forsøk. Spørsmål om en evt adopsjon er ikke noe dere skal behøve å forholde dere til nå tenker jeg! Det er mange som har lyktes. Personlig vet jeg om ei dame som fikk to barn med to års mellomrom ved hjelp av denne metoden etter at hun hadde fylt 40. Hun hadde strevd med å bli gravid i flere år, men hun og mannen har i dag to flotte tenåringer! Så derfor : Dere burde ha alle odds på deres side! 😀
Sender masse varme klemmer. Det er så ufattelig vondt og ingen ord hjelper dessverre. Har selv vært igjennom 5 forsøk. Det er tøft men man blir og så mye sterkere. Jeg heier på dere og håper det blir deres tur neste gang <3
Til dere som mener det bare er å slappe av? Dere har virkelig ikke peiling. Har selv fått høre det uendelig mange ganger. Vel nå er det nå sånn at det ofte er noe galt med enten jenta eller gutten og i noen tilfeller begge. Hos os er blant annet svømmerne hans veldig dårlig. Altså de svømmer ikke bedre av at jeg slapper av. Og tanken på å kunne forbli ufrivillig barnløs er jo ikke akkurat noe som får skuldrene til å senke seg.
Sender dere begge masse kjærlighet❤️
Ønsker dere all mulig lykke i tiden fremover! Jeg heier på dere <3
Kommentarer om å bare slappe av gjør bare vondt verre etter min erfaring, som om det er ens egen feil som ikke blir gravid om man ikke slapper av nok. Det er ikke slik det fungerer. Julianne, jeg har tenkt at datteren min hadde jeg ikke hatt om jeg hadde lykkes de første to årene j prøvde bli gravid. Det var ikke meningen at j skulle bli gravid da pga det var akkurat henne jeg var ment til å få. Hun er verdt all ventingen og det vonde. Hold ut, Julianne.
Kjære dere to! Jeg håper dere får en fin jul sammen og at dere er ved godt mot til neste forsøk (det virker absolutt sånn). Tenker på dere og sender dere gode tanker <3 Riktig god jul og godt nytt år, Julianne og Ulrik!
Sterk tekst.
Selvom rådene om å “slappe av” er ment godt, er det ikke lett å gjøre det akkurat i denne prosessen. Folk blir gravide også under press, krig osv. så ikke “stress” med å tenke at du skal slappe av. Ikke et tips til dere, men til alle som kommenterer at du skal tenke på noe annet… Det er helt umulig! Alt man tenker på er jo nettopp dette.
God lang juleferie til dere og takk for at dere er åpne om dette 🙂
Jeg får utrolig vondt av dere nå..selvom folk mener det godt er det så dumt å si at noen ser gravid ut før man har testa. Ingen ser gravid ut så tidlig. Det gir bare falske forhåpninger selvom det bare er godt ment..
Begynte å gråte av dette innlegget her jeg, jeg føler sånn med dere selvom jeg verken kjenner dere eller har vært igjennom noe lignende selv. Tenkte på dere hele helgen, og hele denne uken. Dere er så ufattelig sterke, jeg har ikke ord!
Jeg vet dette kommer til å gå veien til slutt! ❤️❤️❤️
Kjære dere,dette er tøft! Men igjen må jeg si for en styrke og raushet dere viser når dere velger å dele dette. Det tror jeg hjelper mange.Ønsker dere en god jul..håper dere får til å senke skuldrene og nyte denne julen,litt iallfall.Dere har hverandre..og tiden ligger foran dere med nye muligheter.Unn dere en god massasje ofte i dette løpet. Masse lykke til videre!
Veldig trist å höre att det ikke ble som dere håpet på denne gangen. Min lege sa i vår pröveperiode att de aller fleste ikke blir gravide på förste forsök, selv om det så klart skjer det også. Vi ble gravide på tredje forsök, men ett perfekt egg som vi hadde på frys. Min ¨tröst¨ de gangene det ikke ble noen baby, var att det måtte väre en årsak til det. Og som regel er det jo det. At det er noe som er ¨feil¨ med egget, og på så vis er det naturens måte og ¨rense opp¨. Kanskje dårlig ordvalg, men håper du forstår hva jeg mener. Veldig stolt av deg, uten at jeg kjenner deg, som tör å väre så åpen om noe som er så sårt og fremdeles på en måte tabu. Å få barn, skal liksom väre en selvfölge. Det skal bare funke. Men sånn er det jo ikke for så veldig mange flere en man tror. Derfor er det bra med par som dere, som tör. Og det löser seg. En dag sitter spiren der. Håpet er det siste man skal miste. Klem
Føler virkelig med dere to <3 <3 <3
Har selv gått gjennom fire IVF og to fryseforsøk uten positiv test! Det er litt av en følelsemessig berg og dalbane å "lage barn hos legen". Det tror jeg ingen andre enn oss som må gjøre det, forstår 100 prosent.
Ta vare på hverandre nå, og så bra at dere allerede har planlagt neste forsøk 🙂 Man trenger noen lysglimt å se frem til 🙂
Til "M" 10:37 :
Så fint at dere brukte bare tre mnd på å bli gravid! Men, å si at man "bare må slappe av så skjer det" er noe tøys! Noen må, uannsett, lage barn hos legen!
Husk at folk ble gravide i konsentrasjonsleirer og under kriger også, så det handler ikke bare om å slappe av!
Jeg føler med dere og tror det er lurt å ta en liten pause/juleferie. Selv om jeg kun hadde AIH forsøk så er håpet like stort for oss alle som prøver å bli gravid og som ender opp med negatig test mnd etter mnd, men vi må aldri gi opp!! Du er heldigvis ung og har alle odds med dere. Jeg heier på dere og er sikkert på at dere snart vil lykkes. Håper dere klarer å nyte førjulstiden og jula. Ta vare på hverandre<3
Vakkert bilde..
Lykke til videre <3
Sende ein stor, varm klem te dåke! Dåke kjeme te å lykkast!
Min storesøster og hennes mann gikk igjennom det samme som dere for noen år siden, og jeg vet hvor stor påkjenning det er for dere, og familien rundt. Ikke gi opp håpet!!! 🙂 min søster og mannen fikk det til på det 4. forsøket, og gleden har aldri vært så stor før!! Dette kommer til å gå bra! Lykke til!
Du er flink, men du innbiller deg jo alltid at du er gravid heletiden og tar til deg at andre synes du ser gravid ut etter null uker, det går ikke ant. Jeg tror heller ikke puppene vokser med en gang. Det tar tid før kroppen kommer når det kommer til å SE gravid ut.
Om dere ikke klarer å få egne barn så er ikke det verdens ungergang heller. Du kan fint adoptere barn som blir så heldige og får dere som foreldre, og det må være nesten like givende det.
Husk at det aller viktigste er at barnet ditt blir friskt, og hvis det ikke var ment at du skulle få noen friske barn, så er det heller bedre å ta av de barna som allerede er født og trenger foreldre.
Jeg skjønner at dere går all in for å klare dette, og det er det eneste som må til. Men husk, hvis det ikke går i det hele tatt, er ikke det verdens undergang heller.
Det viktigste du kan gjøre tror jeg er å slappe av og ikke stresse. Går det så går det, og hvis det ikke går så er det ikke krise.
Klem <3
Tenker på dere! Har vært igjennom to prøverørsforsøk selv og for oss var jo begge vellykkede med engang. Vi hadde utrolig flaks mens min søster igjen så tok det mange forsøk før spira satt. De hadde en spontanabort også mens de gikk igjennom prøverør. Men de har også to flotte barn nå. Aldri gi opp! <3
Begge gangene jeg ble gravide så sovnet jeg plutselig, var helt utslitt og da visste jeg at jeg var gravid. Jeg ble så sykt trøtt i begge svangerskapene. Så i uke 3 på andre forsøk løp jeg og tok en digital test som viste "gravid".
Dere vil oppleve det også! Heier på dere! Husker så godt selv hvor JÆVLIG det var med alle de negative testene. Grusomt. Men det er hjelp å få! <3
Åhh så uendelig trist 🙁 🙁 Ønsker dere en fredefull jul og håper virkelig at dere klarer å slappe av frem til neste prøving <3 Tenker på dere!
Kjære Julianne
Du avslutter dette innlegget med å skrive at du tror det er en mening med alt som skjer. Vet du hva, det tror jeg også. Jeg har fulgt bloggen din en stund og jeg beundrer deg for åpenheten og ærligheten din. Jeg har vondt av deg nå. Jeg forstår at dette er tøft, og spesielt tøft å gjennomgå i full offentlighet. Jeg har tidligere kritisert deg for å være overfladisk og opptatt av ytre og materielle ting. Jeg synes ikke du har gode verdier og jeg er skeptisk til hvilke verdier du vil videreføre til et barn. Ut fra det du skriver på bloggen din, handler din hverdag om å pleie deg selv. Du har ikke på vekkerklokke, men du sover til du våkner av deg selv. Du har tidligere bruk ord som at det er nesten en fulltidsjobb å pleie og fikse på ditt ytre. Ja, det er så travelt at du må ha vaskehjelp til å vaske boligen din. Hvilke verdier er det du kommer til å videreføre til et barn? Jeg er bekymret for det.
Så tilbake til at det er en mening med alt som skjer. Kanskje det er noe i det, Julianne. Kanskje denne prosessen skal forberede deg til å bli en god mor. Kanskje denne prosessen skal få opp øynene dine for hva som betyr noe. Kanskje er det meningen at det kommer noe godt ut av den smerten du gjennomlever nå. Du er enda ung og jeg ønsker deg alt godt. Jeg ønsker at du skal få oppfylt drømmen din om å bli mor. Jeg bare håper at du klarer å reflektere over hvilke verdier som gir sunne oppvekstvilkår for et barn. Jeg vil deg absolutt ikke noe vondt. Du er fin nok som du er Julianne. Du trenger ikke falske negler, falske vipper, pålimt hår osv. Du trenger å vise de barna du skal få i fremtiden at mamma er stolt av seg selv. Mamma er god nok og fin nok akkurat som hun er skapt. Mamma jobber og bidrar med noe nyttig i sammfunnet. Mamma tar i et tak og vasker og ordner i hjemmet sitt selv. Jeg kunne skrevet mye mer om dette, men jeg stopper her. Jeg håper mine innspill kan være til ettertanke.
Jeg ønsker deg alt godt og jeg håper du får oppfylt ditt ønske om å bli mamma en dag. Jeg ønsker deg også en fredfylt jul med dine nærmeste. Ta til deg all den støtte og trøst du får fra fjern og nær. Ta deg tid til refleksjoner og dype samtale om livet og fremtiden med dine nærmeste. Jeg er sikker på at det vil føre deg ut i en prosess som du vil komme styrket ut av.
God Jul Julianne <3
Kjære Julianne og Ulrik.
Så utrolig trist å høre at deres største ønske ikke gikk i oppfyllelse. Sjokket er stort,og det er bra du tar hensyn til deg selv og bruker tid på å bearbeide sorgen.
Når det eneste i verden du ønsker deg er et lite barn,og veien dit er vanskelig og kronglete,er det kjempe frustrerende og tungt.
Håper dere kan nyte jula og slappe av med deres nære og kjære.
Når testen endelig blir positiv og dere får møte den lille,så blir alt helt rett. At det var akkurat dette lille mennesket som skulle komme til dere. Ønsker dere en god jul og 2017 blir nok et fantastisk år for dere ❤❤
Varme klemmer.
Uff, dette var ingen hyggelig oppdatering! Håper dere får slappet godt av i jula, og at neste forsøk er mer vellykket. Stå på, snart er det nok deres tur <3
Jeg er lei meg for dette. Men husk også hvor full av hormoner du er, og hvor sliten kroppen din er nå. Jeg vet, for jeg var gjennom tre forsøk selv. Ta en lang og god juleferie. Og takk for at du er så åpen om dette. <3
Stor klem til dere❤
Ønsker dere en god og fredelig jul- og krysser fingrene for tiden som kommer!
Skift fokus Julianne. Du ødelegger jo deg selv. Når jeg leser om deg tenker jeg at du befinner deg i en svært trist verden. Er det mannen din som har overbevist deg om at det eneste livet ditt skal kretse rundt er unger? Eller er det du? Håper sistnevnte.. Håper mannen din sier at uansett, så har dere jo iallefall hverandre..Adopsjon er også et alternativer kjære deg, man blir like glad i de barna. Med deres gode økonomi og stabilitet i livet , pluss gift, kan dere sikkert lett få adoptere. Men prosessen er jo lang, så kanskje noe å begynne å tenke på nå hvis du ikke orker hverdagen uten barn lenger…? Jeg synes det virker på grensen til sykelig, jeg tror de fleste andre som opplever dette synes det er vondt, men alt kretser ikke rundt det.
Det må være vondt å befinne seg i en så totalt ensporet verden, får rett og slett vondt av deg først og fremst pga hvordan du ser ut til å ha det.. ganske mange damer som opplever dette, de fleste blir smelt på tjukka til slutt, ofte når de slutta å stresse.. seriøst, tror ikke psyke eller kropp trives i den tilstanden du er i nå.. du virker jo deprimert…
Visste du at folk uten barn er lykkeligere enn de med? =) Statistisk fakta.. ikke verdens undergang Julianne.. du er frisk og har det godt, ikke glem å være takknemlig for det du har.. livet blir aldri perfekt, selv ikke når du blir mor vil livet være perfekt. Du idealiserer dette noe voldsomt, folk har faktisk verdige liv uten barn!
Alt er sagt i beste mening. Jeg orker ikke henge meg på ” dakar liten” koret her.. det blir for dumt.. finnes ikke synd på deg.. masse barn som trenger en mamma og pappa, fordi foreldra dumpet dem på gata. Men de er kanskje ikke gode nok for deg
Ville bare sende deg og Ulrik en god klem.
Det står virkelig respekt av dere som lar “hele verden” være med dere i ned- og oppturer i denne prosessen. Bruk jula til å kose dere sammen med hverandre og de som er rundt dere. Så skal du se at 2017 ligger foran dere med blanke ark som dere kan fylle med nytt håp og nye drømmer.
Ønsker dere riktig god jul og et spennende nytt år.
Sender en klem til dere! Må aldri gi opp, en dag så er det deres tur:)
Et vennepar av min samboer prøvde 7 ganger med prøverør her i Norge, uten å få d til, de dro til Danmark, og fikk det til på første forsøk der..(så det er noe å ha i bakhodet) .. masse lykke til videre:-)
Jeg blir så oppgitt over alle i kommentarfeltet som 1) Mener at dersom du slapper av, så løser det seg, og 2) Mener at det bare er å adoptere, for det er fler en nok av stakkars barn å ta av.
Dere som sier at løsningen er å slappe av, har dere kilder på at det faktisk virker? Kan dere hoste opp noen studier som viser dette? Flott for de som greier å slappe av i en slik situasjon, vil tro de færreste klarer det.
Dere som foreslår adopsjon, har dere adoptert selv? Eller er det bare de som er ufrivillig barnløse sin oppgave å redde verdens barn? Vet dere hvor lang og tung den prosessen er, hvor dyrt det er? Og viktigst av alt; har dere vært i Juliannes situasjon, slitt med å bli gravid? Det tviler jeg ihvertfall veldig sterkt på.
Det er mange som mener veldig mye om ting de ikke vet noe om.
Kjære Julianne og Ulrik, dere virker som et flott og sterkt par. Det barnet som får dere til foreldre blir et heldig barn!
Ta til dere det positive, vær så snill og overse resten.
Til anonym over her. Det er mye antakelser du kommer med i innlegget ditt. Hva er hensikten med innlegget? Du trår ikke særlig varsomt når du kommer med beskyldninger om at adoptivbarn ikke er bra nok for Julianne og Ulrik. Hva vet vel du om det? Dersom du ikke evner å ha empati i en slik situasjon, kan du i grunn la vær å kommentere.
Til dere, Ulrik og Julianne! Jeg krysser fingrer og tær for at spiren sitter neste gang! Masse lykke til. Sender dere mange varme tanker i denne tiden. Klem
Vi prøvde lenge, og var akkurat henvist til utredning når det endelig klaffet. Har sitti med tårer i øynene og klump i magen over mang en graviditetstest og blodig flekk når jeg trodde det hadde gått. Men er enig med deg- det er en mening med alt. Hadde det gått på et annet tidspunkt hadde det ikke vært akkurat henne; den lille jenta jeg kan snuse på og kile så hun ler, og DET er umulig å forestille seg nå!
Ønsker dere lykke til videre, heier på dere!
Det var jeg som kommenterte over deg. Hva mener du med at jeg ikke evner å ha empati i en slik situasjon? Det er jo nettopp det jeg har!
Jeg føler at du misforstår meg med vilje. Jeg prøver å få folk til å forstå at adopsjon ikke er en “quick fix” på Juliannes og Ulriks problem, for det er det slettes ikke.
Jeg synes det er dårlig gjort av folk å prøve å gi Julianne og Ulrik dårlig samvittighet for at de velger IVF istedet for adopsjon fordi de kunne “reddet et barn”. Setninger som “hvorfor adopterer dere ikke bare?” vitner om uvitenhet. Som om det er den enkleste sak i verden og et opplagt valg (og for noen så er det kanskje det, ære være).
Jeg har vel ikke sagt at adoptivbarn ikke er bra nok for noen, hvor tar du det fra???
Jeg synes det er flott at de som adopterer gjør det, adopsjonskøene burde vært mye kortere og det burde ikke kostet så mye som det gjør i dag.
Jeg ( anonym) har aldri sagt at hvis bare Julianne slapper av så blir hun gravid. Hun blir gravid el ikke, er ikke no galt med henne om hun ikke blir gravid.. altså hun gjør ikke no galt… hun er jo ei flott jente i seg selv, om en noe overfladisk or arrogant til tider.. hehe.. men ja, jeg står for at i en så syk verden, kunne kanskje flere adoptert.
Jeg mente bare at hvis denne prosessen gjør blogger direkte deprimert, så syns jeg det er synd.. mener hun har mye å være takknemlig for enkelt og greit… dere bør høre på sangen ” count your blessings instead of sheep”.. jeg synes ikke J er en tragedie og synes ikke synd på henne.. synes hun har utrolig mye å vær glad for.. jeg gidder ikke joine hylekoret deres.. skjønner det provoserer..men jeg anser ikke det å bli mor som livets eneste mening og store glede.. fint hvis du ønsker det og drømmer om det.. go for It.. men hvis det ikke går, ikke verdens undergang.. setter kvinner høyere enn det, sytedamer… møtt nok av damer som fikk unger og er bitre kjerringer idag… mannen stakk eller ungene havnet på kjøret.. ingenting i livet passer inn i firkanter… det jeg er så drittlei av, denne sinnsyke forestillingen om at hvis jeg får ” det og det” eller ser ” slik og slik ” ut så blir jeg så jævlig lykkelig.. vær lykkelig nå! Alt vi har.. her i Norge kan vi være lykkelige i nuet.. Jeg synes ikke synd på blogger, synes hun er heldig! Dere andre kan stakre henne videre …
Synes det er bedritent å si til oss som fremmer Adopsjon at vi er imot at de prøver få sitt eget barn. Har aldri sagt noe imot det, jeg er bekymret for Juliannes helse… hun virker deprimert og besatt.. jeg mente vel bare å si at en adopsjonsprosess tar lang tid,så er barn første pri, så start nå!. er det liksom ondt? Ja seff spør jeg om det er ” godt nok” , når hun er så gira på egne barn.. jeg har venner som sier det ikke er godt nok.. og her inne oser det av klassisk arroganse, trøkk ut dine egne unger. Barn er vel barn???.. Her har vi ei jente som virker stupforelska i mannen sin og virker som de er bare 100%klar for barn. Sorry at jeg foreslo Adopsjon da, kjerringer. Jeg er så lei kjerringer… Min besties ble adoptert av et par som angivelig ikke kunne få barn… de adopterte henne, to år senere ble dama gravid m tvillinger… alt er ikke så fuckings firkantet ser dere.. var velment
Julianne. Tusen takk for at du deler dette med oss <3 Det får oss andre i samme situasjon til å føle at vi ikke er alene. Kjenner meg så godt igjen i tankene dine. Selv skal vi i gang med vårt første prøverørsforsøk nå i januar. Vi krysser fingrene og håper på det beste. Stor klem til deg <3
Adopsjon er en fin ting. Og flere burde adoptert, uavhengig om man kan få biologiske barn eller ikke. Men faktum er at adopsjon er en lang, krevende og ikke minst dyr prosess. Det er mange krav, ulike krav for ulike land. Det kan dreie seg om alder på foreldre, helsekrav, om man har egne barn fra før osv. Ventetiden kan komme opp mot 8-10 år. Det er veldig lenge og gå og vente! Norge samarbeider med relativt få land og færre barn blir satt ut for adopsjon fordi flere og flere land gjerne prøver å adoptere innad i sitt eget land først. Og det er heller ikke alltid slik at første “ledige” barn går til første familie i køen. Ulike land har ulike regler. Noen “matcher” barn mot foreldre. Og i noen land er det barnas biologiske foreldre som selv velger ut hvem som skal få adoptere barna deres.
Man kan også risikere å få tildelt et barn men allikevel ende med å måtte vente lenge for å hente barnet pga byråkrati i de enkelte land. Kan bare tenke meg hvor krevende dette må være for de som sitter og venter på å få hente barnet sitt. Så adopsjon er dessverre ikke bare bare. Har vurdert dette selv, men ventetid, penger osv er dessverre litt avskrekkende. Og ja, jeg kan få barn.. eller dvs jeg venter mitt første nå.
Jeg gråter en tåre med dere <3 Tusen takk for at dere velger å være åpne om denne prosessen, og viser hvordan det er å være menneske. Deres sterke kjærlighet til hverandre er vakker, og jeg er sikker på dere vil få deres ønske oppfylt. One way or antother 🙂 Masse lykke til videre Julianne og Ulrik. Jeg heier på dere!
Gråter en skvett med dere ikveld. Håper på det beste for deres framtid <3 Igår gikk Sex and the City på Tv3, å da når jeg så Charlotte, tenkte jeg på deg, for selv om det bare er skuespill, så kanskje du kan se på henne å finne litt trøst i det.
God jul til deg og din familie.
For å svare alle “mot- kommentarene” som kom inn “mot meg” som konstruktiv kritikk; ja, jeg skjønner at ikke alle kan bare “slappe av” så bli gravide, og jeg beklager at det kom frem slik 🙂 skjønner at det må være vanvittig vansklig, da vi som sagt prøvde i tre månder, og jeg synes DET var håpløst. Må være uutholdelig for Julianne å ha prøvd i ni mnder!! Det om å slappe av var bare ment som ett godt “råd” i en vanskelig tid, fra egen erfaring da det klaffet for oss når jeg sluttet å være “besatt” av å bli gravid.
Jeg heier på dere, Julianne! Du kommer til å bli en vanvittig god mor til det veldig etterlengtede barnet <3
<3 <3 <3
Hei
Jeg synes du er sterk og du er tøff som deler dette med alle. Håper det klaffer for dere i neste omgang. VI har hatt flere tunge runder, med overstimulering, avbrutt syklus og slikt. Har begynt på cyclogest nå, og skal ha innsetting i neste uke. Da er det 3 måneder siden vi hentet ut egg, så krysser fingrene for at det skal gå for oss da.
Spørsmål! Hvordan reagerte du på cylogesten? vet du skrev at du følte deg gravid, men trur du dette var pga denne, eller ønsket om dette?
Jeg heier på dere!
Dere er så fine og flinke til å støtte hverandre!
Jeg må bare si at når det kommer til det å kjenne gravididitetssymptomer og “se gravid ut”, så kjente jeg på det noen mnd før begge mine svangerskap (uten prøverør). Hehe. Er rart hva man innbiller seg, men jeg fikk høre fra samboeren min at mine svamgerskapssymptomer startet 3mnd før begge sv.skap. (Også vektøkning). Sånn kan det være;)
Det er vondt å lese det dere går igjennom. Jeg og samboeren min var selv igjennom 2 ferske forsøk som ikke lyktes. Vi fikk et embryo på frys (ble fryst på dag 5, da en blasocyst). Vi valgte da å kjøre på med et fryseforsøk 2 mnd etter det mislykkede ferskeforsøket. Vi trodde aldri i verden at det skulle gå da ikke alle overlever opptining, men det gjorde det!! Jeg er nå gravid i min 27 uke med en perfekt liten jente! <3 Dere må ikke miste håpet, men husk å snakke sammen og med andre som er nær dere. Det hjalp oss veldig, for det er en vanvittig tøff prosess dere er i. Jeg er selv overbevist over at fryseforsøket vårt ble vellykket fordi kroppen min ikke var proppfull av hormoner, og mer "i takt med meg selv" i tillegg til at de satt inn en blasocyst, sjansen for å lykkes er visst mye større da. Jeg krysser fingrene for dere og husk, det er mange suksess historier og vi får håpe dere snart får deres! <3 Og takk for at dere er åpne om dette, jeg tror mange kjemper i det skjulte, det gjorde vi.. <3
Prøv å legg dette forsøket bak deg, og se frem mot et nytt. Det var det som fikk meg gjennom våre mislykkede forsøk. Prøv å slapp av, og må virkelig anbefale akupunktur i paratelt med medisinene, og under forsøket. Gjorde også akkupunktur samme dag som innsettingen. Har virkelig tro på at dette var det ekstra som gjorde at det klaffet for oss etter 4 mislykkede forsøk. På vårt 5 gikk det👍 Lykke til💕
En mening med alt som skjer? Makan til tullprat,det meste som skjer er fullstendig meningsløst, ofte direkte skadelig!
Sender ein klem. Kjipt det ikkje gjekk vegen! Kjente eg hadde trua på dykk. Krysser fingrane for at Januar blir mnd for deg 🙂
Kjære dere! Tenker masse på dere og sender alle gode tanker❤️ Det aller beste tipset jeg kan gi er at dere må slappe av og prøve og ikke tenke så mye på det! Jeg vet det høres vanskelig ut, særlig når man ønsker det så inderlig som dere. Jeg og typen hadde prøvd i 2 år uten hell, så var jeg inne i en periode med kurs på jobben, og da gikk det. Prøv å ikke la det bli altoppslukende etter prøvinga💚❤️💚 Jeg har stor tro på at dere får det til! God jul