FORSKJELLSBEHANDLING PÅ HØYT NIVÅ

I dag var jeg vitne til noe helt sykt, men samtidig også helt normalt på oslos beste vestkant. Jeg obeserverte en butikkansatt som prioriterte kunder ut ifra hvordan type klær de hadde og vesker de bar. Det minnet meg om den kjente scenen i den romantiske komedien “Pretty Woman”, hvor Vivian (Julia Roberts) er ute og handler med kortet til Edward (Richard Gere), kledd i sine utfordrende klær fra hennes liv som prostituert. Jeg vil tro at de fleste kjenner denne filmen, men poenget mitt er i hvertfall at den damen som jobbet i den fine butikken som jeg var i tidligere i dag oppførte seg nesten like motbydelig som damene i filmen. Husker dere da de sender ut Vivian fordi de antar at hun ikke har råd til noe av det de selger? Nå vet jeg jo ingenting om denne jenta som jeg så istad, men det jeg vet er at hun ble fornærmet og lei seg. Blikket hun ga meg gjorde meg trist og uvell.  

Når jeg er ute og titter i butikker så liker jeg å klare meg selv. Jeg hater å få hjelp, med mindre det er noe helt spesielt. Jeg trives best på shopping uten venninner og uten Ulrik. Det er da jeg virkelig gjør de gode kjøpene. I stad var jeg alene på en liten handletur igjen. Jeg spaserte rundt på Frogner etter et lunsjmøte i nærheten. Jeg har ikke tenkt til å fortelle dere hvilke butikker jeg var i, men jeg kan si at det var i en klesbutikk på Frogner hvor denne hendelsen fant sted. Det er ikke meningen å dra alle butikkene som ligger der over en kam, men jeg tror dessvere at dette er et kjent problem i området. Forhåpentligvis leser noen av “de fine fruene” dette og føler på det jeg skriver. 

Tilbake til det som skjedde. Jeg gikk som vanlig for meg selv etter å ha takket nei til hjelp to ganger. Når jeg går rundt alene i butikker så får jeg med meg det meste som blir sagt. Det er som regel ganske stille i butikkene de tidspunktene jeg liker å handle som er når mange er på jobb.. En søt jente kommer inn i butikken. Hun er totalt forskjellig fra meg da hun går direkte til kassen og spør om damen som jobber der om hun kan hjelpe henne med å finne noe fint til en spesiel kveld. Jeg tror hun skulle på date, men jeg vet ikke. Hun forteller at stilen hennes er noe mer “rocka” enn klærne i denne butikken, men at hun ønsker seg et mer “damete” plagg for anledningen. Damen bak kassen snakker i munnen på den stakkars jenta som prøver å forklare stilen sin videre. “Våre klær er mer sofistikerte enn det du er på jakt etter”, sier damen bak kassen og går bort til en annen kunde. Hun forlater ikke jenta for hvilken som helst kunde, men for kunden med Hermes vesken på armen. Det var kun 4 kunder i butikken. Den rocka jenta som villa ha hjelp, en gammel dame i prøverommet som hadde fått hjelp, “Hermes damen” som klarte seg fint selv og meg. Den rocka jenta snur seg og ser på meg med sjokkerte øyne. Det var tydelig å se at hun følte seg forskjellsbehandlet på grunn av hvordan hun så ut.  

Jeg er både trist og glad for at jeg var tilskuer i denne “scenen”, som dessverre hendte i virkeligheten. Trist fordi det ikke er gøy å se at andre blir forskjellsbehandlet ut ifra hvordan de ser ut. Glad fordi jeg ble påminnet om hvor falske enkelte fruer kan være i slike miljøer. Det er nemlig lett å la seg sjarmere av god kundeservice der du selv går med en akseptert veske over skulderen. 


48 kommentarer
    1. Godt skrevet! Takk for at du tar opp tema! 🙂 har selv opplevd å bli kastet ut av en butikk fordi de ansatte ikke trodde jeg hadde råd til å handle der. Kjip opplevelse og man får ikke det minste lyst til å komme tilbake igjen!

    2. Godt skrevet, det er utrolig trist at det skal være sånn! Det er bare å se “Den hemmelige millionæren” på TVNorge. Det er umulig å skue ut hvem som eventuelt skulle ha råd til å kjøpe ditt eller datt (og ikke det at det skulle spille noen rolle). Jeg har selv opplevd noe lignende, jeg og mamma var og tittet på noen fine kåper på salg i en butikk her i Strömstad som selger litt dyrere klær. Jeg følte meg litt daff den dagen, så jeg hadde vel ikke på meg de aller vakreste klærne mine – noe jeg snart skulle angre på. Kåpen satt ikke helt som den skulle, den var altfor stor, så det ble ikke noe kjøp. Damen som jobbet der sa at hun heller kunne vise meg noen andre kåper i min priskategori (hun trodde åpenbart ikke at jeg hadde råd til den kåpen og at det var derfor jeg hengte den tilbake – men det hadde jeg).
      Jeg blir så provosert og lei meg av dette :/ Makan til forskjellsbehandling skal du lete lenge etter! Håper denne jenten holder hodet høyt og er stolt av stilen sin.

    3. Helene: Nå var jo det litt av poenget da, Helene. Jeg følte at jeg ble behandlet bedre enn denne jenta pga vesken som hang over skulderen min. Følelsen jeg fikk var vond.

    4. Føler litt på det du sier der av og til. Jeg og kjæresten min er nok hakket for slappe når vi skal ut og handle, så det blir ofte joggebukse eller lignende. I tillegg er vi ganske unge. Har opplevd utallige ganger at vi er inne i interiørbutikker at damen bak kassen spør i en litt sånn frekk og avvisende tone om vi trenger hjelp. Man ser på henne at hun tenker “hva gjør dere her?” Har også hendt at vi har spurt om hva ting har kostet og så har de svart og gitt oss et sånt blikk som om de venter på at vi bare “oja.. Det var kanskje litt dyrt.” Eller de har sagt det direkte, ” ja den er nok litt dyr”. Så det er litt dritt for oss at vi liker kvalitetsvarer som koster litt :/ bolia er faktisk ikke helt krise på kundeservice, så der ble det et spisebord med seks stoler som vi er veldig fornøyd med 🙂 Men generelt, det burde jo ikke være sånn at utseende må matche lommeboken. Vi går jo bare ut av butikken og så taper de penger og omdømme.

    5. Benedikte: Er det typisk norsk? :-/ Den har jeg ikke hørt før. Jeg trodde bare at det var typisk i enkelte områder i Oslo, men kanskje jeg tar feil..

    6. Gjør som du sikkert burde gjort flere ganger og si i fra til butikk sjefen. Du klager ofte på ting men du gjør aldri noe med det. Hvordan endte taxi saken? Regner med de fant sjåføren som klådde på deg og regner også med du anneldte han som dopet deg ned.

    7. Det handler om å ha litt respekt for de butikkene man går i også da tenker jeg. Vise respekt for både seg selv og de rundt seg ved å kle seg litt fint. Ikke nødvendigvis noe dyrt. Men jeg tror at det er helheten som teller. Ser man fin og fresh ut uten å ha en lysende merkeveske så får man god hjelp forde. Det er min erfaring hvertfall:-)

    8. Hehe, en kompis av meg skulle teste denne teorien da han skulle kjøpe seg en louis vuitton veske. Han dro til butikken ved Karl Johan i litt “billige” klær og så rundt, han fikk ikke noe spesielt med hjelp. Han visste selvsagt hva han skulle ha, og gikk etterhvert bort til kassen og pekte på vesken han skulle kjøpe og fikk bare det han sa var et litt sjokkert utrykk. Så man bør ikke dømme folk etter klærne! 🙂

    9. Lena: Det er lett å være etterpåklok. Jeg ga den stakkars jenta medfølelse og forståelse med hele kroppen min i det hun snudde seg og traff blikket mitt. Samtalen mellom jenta og damen bak kassen gikk veldig fort, så jeg forstod egentlig ikke hva som skjedde før det var over..

    10. Du kan jo skrive til butikken i ettertid? Kanskje de skjerper seg? Da har du iallfall gjort det du kunne.

    11. Til Hilde: jeg ble skikkelig provosert av kommentaren din! Unnskyld meg, men man kan da ha på seg akkurat det man vil selv om man går inn i en butikk som selger fine klær?? Det er jo ikke sånn at du må kle deg fint for å respektere butikken. Jeg jobber selv i en butikk der vi selger ekstremt dyre klær, men hva kundene har på seg spiller da ingen rolle!
      Bra innlegg fra deg pilotfrua! Skjønner godt du ble satt ut og ikke rakk å si noe, men god idee fra en over her å skrive til butikken.

    12. Ja, jeg mener det er det! Jeg har bodd mange år i utlandet og opplever at slik oppførsel er særegent for Norge. Det er en oppfatning jeg vet flere deler som har bodd mange år utlenlands 🙂 Uansett utrolig dumt at det skjer!!

    13. Lite troverdig historie. I en kommentar sier du at hermesdamen er deg, i historien er det en annen..
      Kanskje du ikke skal prøve så hardt?!

    14. kari: Nå henger jeg ikke helt med her. Jeg er glad i dyre og fine vesker, men jeg behandler da ikke folk ut ifra hvordan type veske eller klær de bærer.. Det var som sagt 4 kunder i butkken. Hun rocka jenta, en gammel dame i prøverommet, “Hermes damen” og meg.

    15. Syns ikke du er noe bedre selv en de som jobbet i den butikken.. og være vitne til noe sånt uten å gjøre noe er ikke noe bedre.. Redd får å bli på svartelista selv kanskje???

    16. Benedikte: Interessant at du sier det. Jeg var nemlig ikke klar over at dette er typisk for kundeservice her i Norge.. Trist.

      Ønsker deg en fortsatt fin dag 🙂

    17. Veldig bra innlegg Julianne! 🙂 Butikkansatte skal hjelpe alle i butikken, det er tross alt kundene de er avhengig av. Jeg har en ekstravakt på en klesbutikk for øyeblikket, og kunne ikke falt meg inn å gjøre slik som denne ansatte gjorde. Alle kunder skal bli behandlet likt. Episoden du henviser til minner jeg om da Oprah Winfrey handlet i en butikk, der butikkmedarbeideren ikke visste hvem Oprah var, og sa til henne direkte at hun mest sannsynlig ikke hadde råd til å handle hos de. Flaut!

    18. Jeg jobber i butikk selv og vi har fått streng beskjed om å hjelpe ALLE kunder, for vi vet ikke hvor stor lommebok kundene har – uansett klesvalg. Og vi vil jo selvsagt at kundene skal legge igjen så mye penger som mulig i butikken.

    19. Det morsomme med slike ting er jo at å være butikkansatt ikke akkurat er et status yrke, og de tjener generelt dårlig. Så hvorfor de skal være så høye på seg selv er ikke godt å si.
      (Misfortå meg rett, jeg har ingenting imot butikkansatte sånn i utganspunktet)

    20. Dette er nok ikke bare typisk i Oslo. Jeg opplevde dette i en “fin” butikk på Jessheim (dette var Jessheim, før det ble en bystatus), jeg var på jakt etter en spesifikk vare og visste hva jeg skulle ha. Synd for den kjerringa i butikken, at hun dømte meg basert på joggebuksa jeg hadde på meg, for hun tapte en del penger på holdningen sin.

    21. Det er da du som kunde burde gå bort til butikk ansatt og si rett ut at du faktisk føler deg for sofistikert for denne butikken og tatt med deg den andre frøkna og gått i en annen butikk. Det hadde jeg gjort.

    22. Kristine: jeg har selv jobbet i klesbutikk. Og jeg mener at samfunnet vårt har dårlig holdninger (noen ikke alle) når det kommer til å kle seg litt anstendig. Jeg er hvertfall oppdratt til at joggebuksen lar man være igjen hjemme når man skal ut. Som sagt-både av respekt til seg selv og ovenfor andre. Rik eller fattig: det går ann å gjøre en innsats. Så får man kanskje bedre behandling overalt, ikke bare i klesbutikken.

    23. Det er ille at det er sånn…men synes samtidig du kunne vært tøff nok til å si noe siden du var iakttager og selv synes dette var uhørt. Da hadde jeg blitt imponert av deg.

    24. Blir så trist av slike mennesker. Lurer litt på om de, som butikkmedarbeidere, har økonomi til å selv kjøpe varene de selger…

    25. Synes du kunne sagt noe, men.. Enkelt for meg å skrive, si.. Og hvilken butikk det var. Det fortjener de, litt dårlig omtale når de oppfører seg slik. Er ikke noe synd på butikken, om du hadde skrevet navnet på den. Jeg hadde personlig sendt en mail nå, og sagt min mening.. Trist om hendelsen bare kan fare forbi i stillhet.

    26. Utrolig provoserende, og definitivt typisk norsk. Jeg har studert i Amsterdam, og bodde ganske nært området hvor alle luksusbutikkene ligger. Uansett hvordan jeg så ut og hva jeg hadde på meg da jeg gikk innom Chanel, Cartier eller Hermès for å drømme meg bort, ble jeg møtt med et smil og upåklagelig service. Også de gangene jeg gjorde det klart at jeg ikke hadde tenkt til å kjøpe noe.
      Nettopp derfor foretrekker jeg å handle i utlandet.

    27. Hei!
      Synes du burde ha grepet inn. Er så mange i dag som sier at ting er så fælt, og jeg stod bare å så på… men hadde du grepet inn, kunne du faktisk ha gjort dagen hennes hundre ganger bedre, pluss satt de i butikken på plass!
      Jeg vet det er vanskelig å gjøre det, men det er det riktige…
      Fint at du skriver om det, men action speaks louder than words 🙂
      Ha en flott dag!

    28. For ett par år siden, når jeg var 25 år, var jeg innom får å kjøpe ett gullsmykke til meg selv. Jeg var helt vanlig kledd, ikke shabby eller noe. Jeg sa hva jeg var ute etter, og presiserte at jeg ville ha gult gull, ikke hvitt eller noe annet. Hun gikk da å hentet frem flere forskjelle sølvsmykker til meg, og når jeg sa at jeg vil ha gull, sa hun bare “gull har en helt annen pris enn sølv”. Jeg er egentlig ikke en som bare lar folk snakke sånn til meg, men da ble jeg så sjokkert og lei meg at jeg gikk uten å si noe. Foretrekker handling over nett, så slipper jeg å møte sånne mennesker.

    29. “Hun er totalt forskjellig fra meg”… Du er ikke noe bedre selv når du skriver slikt. Du må formulerer deg bedre, eller selv slutte å dømme andre ut ifra fra hva de går kledd i

    30. Anonym: Kjære vene.. Du kan da ikke bare plukke ut en liten del av en setning og fortelle meg at jeg formulerer meg dårlig? Hele setningen lyder slik: “Hun er totalt forskjellig fra meg da hun går direkte til kassen og spør om damen som jobber der om hun kan hjelpe henne med å finne noe fint til en spesiel kveld.”

      Før dette skriver jeg jo at jeg hater å få hjelp når jeg er ute og handler i butikker.. Det er en sammenhengen her som du har gått glipp av eller oversett med vilje.

    31. Dette skjer alt for ofte i salgsmarkedet. Er utdannet selger og studerer nå salgs og handelsledelse på høyere nivå. Regel nr. 1 da jeg ble utdannet selger var ikke å dømme andre etter klesstil. Siden de som virkelig har gryn i lomma liker ikke å vise det så mye utad.
      Husker et godt eksempel på dette. Var en mann som kom inn hos bilforhandler og skulle ha en bil til godt over en mill selv og 8-10 andre firmabiler på mellom 500.000 – 1 mill per bil. Så kom han til den første forhandleren og sa han ville ha såpass mange biler til de summene. De selgerne som var der, lo av han og sa han neppe hadde råd til så mange biler, da han kom inn med dongeribukse og rutaskjorte. Han ble så sur at han gikk direkte til naboforhandleren og vips der tjente konkurrenten rundt 10 mill på noen min. 😉 Historien er helt sann og har sitt opphav på Stord der jeg ble selger. 🙂
      Heldigvis er ikke jeg en som dømmer andre for utseende.

    32. Fysj ja dette skjedde med meg selv for et par uker siden! Nå bor jeg i USA da, men skjer jo tydelighvis i Norge og!
      Jeg var ute på en real shoppingrunde og hadde sett for med en vekse fra LV og en lommebok inne på Chanel. Jeg går kledd i en sort bukse, hvit t-skjorte, converse og en veske uten noe spesielt merke. Går først inn på Chanel for å kikke på lommeboken og spør en dame om jeg kan få se på den i flere farger, størrelser osv men damen vi snakket med sa knapt ET ENESTE ORD. Jeg har aldri i livet følt meg så nedverdiget og oversett. Fikk bare “mhm” “yeeea…” og da snudde jeg rett og slett bare og gikk.
      Så, etter en runde inne på LV kommer jeg inn igjen på Chanel, da MED Louis Vuitton pose, spør vi noen andre om ikke vi kan få se på lommeboken og de viser oss maaange og åpner og viser og spør spørsmål.
      Hun damen fra i sta står bak i hjørnet og skuler oss ned i senk..
      Det er noen man bør tenke på altså, som butikkansatt. Alle bør behandles som potensiel kunde uansett!

    33. Kanskje du burde vurdert å tilby din hjelp då, ikkje berre stå der å sjå på, og så skriva om det på bloggen din som ein “ting som skjedde den dagen”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg