EN SKILSMISSEHUND

I morgen reiser vi til Måløy hvor foreldrene til Ulrik bor. Det er som sagt der vi skal feire jul i år. Vi blir i Måløy helt til 3. juledag. Da går turen videre til Geilo for å være noen dager sammen med min familie og feire det nye året. Jeg kjenner meg klar for en ny jul med nye tradisjoner. Det blir jo rart, men samtidig helt rett. Det spiller ingen rolle hvor jeg er sålenge jeg er sammen med Ulrik. Det er han som er min første prioritet i høytider som dette nå. Heldigvis for meg er resten av familien hans helt herlige, så dette blir noen fine dager.

Stella skal dessverre ikke være med til Måløy. Hun var med første gang jeg var på besøk hos svigers, men denne gang skal hun være hos sin andre mor. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det før, men Stella er egentlig en “skilsmissehund”. Slapp av.. Jeg har ikke vært gift før og heller ikke lesbisk. Ikke at det er noe galt i noen av delene, men det hadde jo vært litt rart om det kom frem først nå.

Vi kaller Stella for en skilsmissehund siden hun har to hjem. Da jeg var 20 år og flyttet til Oslo så var jeg samboer med en venninne i nesten 4 år. Verdens herligste Naomi. Både hun og jeg hadde veldig lyst på hund og tenkte det var en god ide å være to om det ansvaret et dyr bringer med seg. Vi visste jo at vi ikke skulle bo sammen for alltid, men vi tenkte ikke så mye over det der og da. Planen var vel egentlig at en av oss skulle “ta over” ansvaret til slutt, men det ble ikke helt slik. 

I dag har vi like mye ansvar for Stella begge to. Hun veksler mellom hjemmene sine annenhver uke som et annet skillsmissebarn. Jeg tror ikke at Stella har noe vondt av det. Det ser i hvertfall ikke slik ut. Dessuten er jeg og Naomi heldige som bor nære hverandre, faktisk bare en liten gåtur unna.Stella trenger å ha mennesker som er glad i henne rundt seg. Jo flere, jo bedre. Hun er skikkelig kosete og trives best når vi er tilstedet, noe vi i større grad får mulighet til å være med delt ansvar. Dersom Jeg skal ut og reise eller dersom Naomi har en tøff uke på skole eller jobb, så har vi alltid en “barnevakt” i hverandre. Ulrik er dyrenes beste venn og den beste pappaen som Stella kunne ha fått. Han tar vare på henne som om hun skulle være hans egen lille datter. Det er utrolig skjønt å se. Stella er som dere skjønner også blitt veldig glad i Ulrik. Det hender ofte at papsen er mer stas enn mamsen.. Hehe!Stella er forresten en blanding av Yorkshire Terrier og Chihuahua. Mange sier at hun ligner på en liten revunge 

10 kommentarer

Siste innlegg