I februar 2016 skal Julianne, min nest eldste datter gifte seg. Hun gifter seg med Ulrik, en kjernekar og staut vestlending. Det blir spennende å møte hans familie. Bryllupet går over tre dager, og feires på et slott i Sverige. Dette blir nok en av de største dagene i deres liv, men også i mitt.

 (Bildet er fra desember 1992 av pappa og Julianne)

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Franz Kafka har sagt: «Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske.»

Det er dette alt handler om, og det er ingen selvfølge. Mange familier er splittet. Ofte er det bagateller som utløser krangel. Det har vi unngått i vår familie, mye takket være forbilledlig “opplæring” av mine foreldre, som alltid har prioritert familien, vist fasthet, kombinert med mye kjærlighet, og “Ittno` knussel”.

Jeg er også glad for det gode forholdet til Juliannes mamma. Vi hadde 21 år sammen og skiltes som venner. Hun har vært gift i mange år med en hyggelig kar. Som ikke minst har vært veldig god mot mine barn. Så jeg har ingenting å klage over. Min eks kones øvrige familie er som familie for meg enda. Det kommer nok ikke til å forandres. Vi ser hverandre ikke så mye, og selvfølgelig ikke i familieselskaper og slikt. Men kontakten er der, og jeg har vanskelig for å bruke utrykk som eks svigermor og eks svigerinne.

Så det ligger an til en storslått og god feiring, tre dager til ende i vakre omgivelser. Julianne har valgt «tema-bryllup», og fortellingen om «Tre nøtter til Askepott» skal gå som en rød trå gjennom hele arrangementet. Dette blir stort for en stolt far.

 Hilsen fra pappa, Per-Morten 🙂