Når Ulrik og jeg er ute å spiser er det som regel han som lukker opp døren for meg, han som drar ut stolen for meg og han som betaler regningen. Det betyr ikke at jeg aldri drar frem kredittkortet mitt, at jeg aldri holder døren for han eller at jeg aldri står mens han sitter, men det betyr at han er en ordentlig gentlemann.
Naturligvis er vi ikke ute og spiser hver dag, men en gang i blant. Rollene i hjemmet er motsatt, da han er mye borte i sin jobb og jeg for det meste er hjemme og steller i stand til han kommer hjem. Det gjør meg bare glad at jeg kan bidra til at Ulrik føler seg verdsatt etter en lang dag på jobb. Hvorfor? Fordi han fortjener det. På samme måte blir Ulrik glad av å kunne gjøre de små tingene som får meg til å føle meg som en prinsesse. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det.
Dersom vi kvinner ikke snart slutter å mase om denne likestillingen på absolutt alle punkter vil menn som Ulrik bli utryddet om kort tid. Til Aina Fladset, som skrev denne fantastiske teksten: Jeg er enig og skal derfor holde like godt på min mann, som du holder på din mann. Den norske gentlemannen er nok ikke helt død, men han er dessverre i ferd med å dø ut. Jeg har heldigvis ring på fingeren, men til dere single jenter der ute: Er det dette dere ønsker?
Til dere moderne menn: Jeg klarer fint å betale for meg selv og lukke opp min egen dør. Det er ikke det dette egentlig dreier seg om. For meg og mange andre jenter handler det om å være romantisk. Hvorfor skal dere menn på død og liv sette våre argumenter om likestilling mot oss når det eneste vi ber om er litt romanse? Uromantiske menn er ikke noe annet enn late menn. Ta henda opp av lomma og skjerp dere!
Det er trist at det blir sett på som noe gammeldags å være romantisk. Den såkalte “moderne gentlemannen” som behandler deg som en kompis er ikke noe for meg. Han er bare lat og egoistisk.
Les også: Derfor er han min gentlemann ♥
Godt skrevet! Enig Med deg her:) menn kan godt betale:) hihi!
Halleluja! Helt enig med deg! Alle par er forskjellige og jeg mener at det burde være greit å kunne si: jeg liker å være litt husmor og stelle i stand for mannen min!
missmommy.blogg.no: Takk for det. Godt det er flere som er enige med meg 🙂
Helene: Godt det er flere som er enige med meg! Det burde absolutt være greit å si det du sier 🙂
Så enig med deg, Julianne.
Anonym: Takk for at du sier det!
Jeg er helt enig med deg Juianne 🙂
Kristin Rollstad: Godt å høre, Kristin og godt at du tør å skrive det 🙂
1947
Vel, jeg synes dette er litt tøvete skrevet. Jeg er en moderne kvinne som bor sammen med en moderne mann. Vi bytter på å betale. Men vi har felles økonomi, så det i seg selv spiller ingen rolle. Men vi byttet på før vi ble sammen også. Vi deler på det aller aller meste. Det eneste er at han gjør mer av de tyngste tingene i huset, rett og slett fordi han er sterkere fysisk. Hvis mannen din (eller du for den del) føler at menn som han er i ferd med å bli utryddet har ikke det noe med likestilling å gjøre. Det har med deres forventninger å gjøre. Jeg blir egentlig bare trist av dette her. Hvis det er slik DERE ønsker å ha det, kjempebra. Men ikke si det er gammeldags å være romantisk. Romantikk er individuelt. Det er ikke det samme for alle.
Veldig enig i mange av punktene, men jeg synes ikke en romantisk middag ute blir mindre romantisk bare fordi jeg også i blant spanderer på min mann 😉 Synes par skal få gjøre akkurat hva DE synes er best, uten at likestilling må dras inn hele forbanna tiden.
Her i gården er jeg den med desidert størst utdanning og karriere, og jeg opplever at mange gammeldagse, inngrodde muggsopper synes det er merkelig. Men for oss har aldri det vært noen sak at jeg tjener mer enn han, selv om det virker på mange som om vi fortsatt lever på 1800-tallet når det tas opp i diskusjoner. Så jeg har ikke akkurat tid til å stelle hjemme “for mannen” min gitt. Men alle par er forskjellige og man må finne noe som fungerer seg i mellom.
Hei Julianne 🙂
Veldig bra skrevet, er så enig i det du sier 🙂
Ønsker deg en fortsatt fin og avslappende kveld 🙂
Klem <3
Kjære deg. Jeg ønsker ikke å være troll, men du gir inntrykk av at ulike meninger og perspektiver er velkomne på denne bloggen, så derfor; har du egentlig reflektert over hva filmen du har valgt som bryllupstema handler om, utover prinsesser og pene kjoler? Jo, om kjønnsroller snudd på hodet. Om å møtes som individer, uavhengig av sosial stand, stæsj og staffasje – og kjønn. Blant annet. Ironien i dette har slått meg mer enn en gang med bakgrunn i en del av synspunktene du fronter, og den slo meg igjen nå. For å si det sånn; filmens Askepott ville trolig ikke vært enig med deg i ditt noe snevre syn på forholdet mellom kjønnene…
Ja, jeg vet at du nå kommer til å forsvare deg med at dette bare er DIN mening – selv om realiteten nesten alltid er at du uttaler deg svært bastant og kategorisk; menn som er “kompiser” er “late”?! Dere har funnet en måte å leve sammen på som er riktig for dere – flott. Men om du skulle danne den eneste standarden for hva kvinner (eller verre; unge jenter) skal være, eller hvordan et forhold skal være, vil svært mange falle utenfor den trange boksen. Uten at vi dermed fortjener nedlatende merkelapper… (Som en annen her er inne på – hva når jenta er den som tjener mest? Et ikke uvanlig scenario i våre dager.)
Jeg tror ikke gentlemannen er død, -det finnes riktig mange av dem, faktisk. Her er grunnene til at jeg synes min mann er det: Han er det fordi han er ærlig og oppmerksom mot meg. Fordi han krever noe av meg, innsatsmessig, involveringsmessig og økonomisk. Fordi han gir tid til diskusjoner og omsorg. Fordi han gikk ned i stilling slik at jeg skulle kunne gå opp i stillingsprosent i min jobb da ungene var under 12 år. (selv om han tjener 3x min inntekt). Fordi han har oppmuntret meg til å utvikle meg og videreutdanne meg innenfor mitt felt og både gitt meg rom og tid til det. Fordi han aldri klager over manglende og forefallende arbeid som har med hjemmet og gjøre. Fordi han har ordnet like mye med ungene og deres oppfølging hver eneste dag han har vært mest nede på landjorda, selv om jobben hans, som mange andres jobber, også består av lange dager, forberedelser, og “debrifinger” av ymse slag. Par er heldigvis ikke like, – ære være dem for det,- det viktigste er vel respekten for hverandre, -som man kan vise ved mange handlinger og utsagn(-ikke bare de eldste gentlemansdydene)for uten den, den suverene respekten,ville mange av vår egenskaper og handlinger føltes som om de var av lavere verdi enn de burde være av den som har valgt å leve sammen med oss.
Hei igjen Julianne. Tenkte jeg skulle holde munn idag jeg, men så feil kan man ta. Innlegget ditt er ikke tøvete som det ble nevnt over her, men dem om det. Irene skriver at romantikk er individuelt. Kunne ikke sagt det bedre selv. Tygg litt på den Julianne. Irriterende dog at det var hun, og ikke jeg som kom på den geniale formuleringen. Hehe . Anna skriver noe sånt som at middagen ikke blir mindre romantisk fordi hun spanderer. Kloke ord. Når man beveger seg bort fra gentlemannsprinsippet mer og mer i dagens samfunn, så tillater jeg meg å “banne i kjerka” Julianne. Det er det hverken du, Irene eller Anne som er skyld i. Skylden for dette er foreldregenerasjonen deres, sånn røffelig regnet 55-60 +÷, meg selv inkludert. Jeg er “gammalgammal” og oppvokst ved et sykehus som det hver høst kom nytt kull med sykepleierstudenter til for å starte på utdannelsen sin. Stor stas på en liten plass mao. Vi guttaboys gjorde jo kur til mange av disse, naturlig nok. Men én ting styrte vi unna. De såkalte “Ottardamene”. Skrekk og gru herifra til evigheten og tilbake hvis du så mye prøvde å spandere en drink i baren, eller foreslå et kinobesøk. Kino var jevngodt med voldtekt, og et forslag om å spandere en drink falt på stengrunn. De få gangene de takket ja, institerte de på å være med bort til disken for å forsikre seg om at vi ikke hellte noe opp i drinken som de kunne bli satt ut av. Dette skremte jo vettet av oss gutta, fordi vår tanke var jo egentlig bare å være hyggelig iom de var studenter, og de fleste av oss var ferdige med vår utdannelse og tjente penger.De “normale” jentene takket jo pent, men ikke disse “Ottarne”. De ødela en hver gentlemannstanke og så på oss som perverse voldsmenn. Heldigvis var det bare 5 i hvert kull. Hun jeg har “lovet å elske fra nå til evig” og jeg har blandet penger og kort og har felles disposisjonsrett på hverandres kontoer. Begge fører penger mellom kontoene, men sier fra til den andre. Vi vet sånn ca hva som er på hverandres kontoer røffelig. Er vi ute og spiser ber hun om meg å betale hvis hun vet at det er mest på min konto og omvendt. Jeg er mere for likemannsprinsippet enn dette gamle noe loslitte gentlemannsprinsippet. Dette var bare noen rare tanker fra en som sagt “gammalgammal”, men som har gjort sitt for å være med på å bygge likemannsprinsippet. Takk for idag.
jeg er helt enig meg deg!
Her må jeg si meg uenig med deg, jeg er ikke typen som
forventer at mannen skal betale eller som mener at det
er hans plikt å betale om man er ute på date. En gang i
blant er det selvfølgelig greit(og ikke minst romantisk som
du selv skriver), men ellers synes jeg det bør gå begge veier:)
Jeg er helt enig med deg. Jeg vil si at vi er likestilt hjemme hos oss. Jeg steller ikke så mye for ham, siden vi jobber fult og har barn, vi deler ganske likt. Og får hjelp til vask. Men jeg elsker at han åpner døren for meg, betaler når vi er ute (selv om vi har felles økonomi), drar ut stolen og gir meg blomster. Det får meg til å ville strekke meg litt ekstra for ham, få bilen hans vasket, lage litt ekstra god mat når ungene har lagt seg. Huske hvilken øl han liker osv.
Jeg tror dette er viktig for forholdet. Det dreier seg egentlig ikke om hvem som gjør hva, eller hvem som egentlig tar opp kortet og betaler. Dette er bare preferanser i forhold til hva man liker. Det handler om å vise hverandre at man virkelig setter pris på hverandre, og at man lager seg noen “rutiner” til fordel for forholdet som gjelder også når det er “tøft”.
Men jeg synes ikke dette har så mye med likestilling å gjøre. Det handler jo ikke om at noen underordner seg, eller setter seg selv over/foran den andre. Jeg er sikker på at Ulrik vil jo aldri nekte deg en fulltidsjobb ute dersom det var det du ville, eller nekte å lage mat dersom du ikke orket. Det handler om å sette pris på hverandre, å tørre å kjenne at man er mann og kvinne uten at den ene er underordnet den andre.
kamilla: Så bra at du er det OG sier det 🙂
Tove: Hei, Tove! Nå er det en stund siden jeg har hørt fra deg. Håper alt er bra!
Godt at du er enig med meg i dette. Ønsker deg en fin uke videre. Stor klem <3
Anonym: Og forhåpentligvis 2047…
Amen!!!! Kunne ikke sagt det bedre selv.
Er så enig i det du skriver, Julianne. Du har så mange interessante meninger om forhold som veldig få tør å snakke høyt om fordi man SKAL være så veldig for at alt skal være likt mellom en mann og en kvinne. Du er gammeldags akkurat sånn som meg, og jeg elsker slike innlegg fra deg! Du er tøff som tør å si det høyt, for jeg vet at det er flere jenter som tenker det her. Flott <3
Så hjertenes enig i det Kristin skriver! Virker ikke som om du har klart å reflektere over innholdet i Tre nøtter til Askepott i det hele tatt.
Jeg er så enig med deg! det er bare latskap når man sier at man ikke er romantisk. Tror å være en romantiker er like mye medfødt som man kan lære seg, syns det er latterlig når folk sier “jeg er ikke noe romantisk av meg”, hvis man virkelig har lyst til å være romantisk for sin partner, eller bare å gjøre noe hyggelig så klarer man det. Det er bare å dra frem hånda og åpne opp dører 🙂
Helt enig i dette, Julianne 😉
Ha en fin helg!
Marthe: Godt å høre! Ha en fin helg du også, Marthe 😀
Elisabeth L: Latskap er helt klart det rette ordet!
Hva i alle dager har dette med likestilling å gjøre? Merkelig tankegang du har altså
Amalie: Nå er det ikke jeg som i utgangspunktet startet å snakke om likestilling i forhold til dette.. Det er tydelig at du ikke har fått med deg denne debatten..
Tusen takk Julianne for at du tar dette opp!
A: Fint at du liker det 🙂
Du gir inntrykk av det eneste som du er interessert i er penger ,
Alexandra: Da har du enten misforstått meg eller så har jeg uttrykket meg dårlig. En av to 😉
Hva skal vi med “gentlemenn”? Det er et utdatert uttrykk. Jeg vil ha en mann som er snill mot ALLE, ikke bare kvinner. En som tar hensyn og bryr seg om alle rundt seg, som er snill mot folk uavhengig av kjønn.
Jeg blir ukomfortabel av å bli spandert på. Dette med at mannen skal betale kommer fra en tid da kvinner ikke jobbet, og det at han skulle åpne dører var fordi kvinner ble sett på som svake. Er dette noe du synes er kult?
Jeg er sterk og tjener egne penger, hvorfor i huleste skal en mann da føle at han må betale og åpne dører for meg? Er det en fyr jeg er sammen med, SÅ kan han få spandere i blant, men det er fordi jeg da vet jeg får sjansen til å spandere en annen gang. Er det første date vil jeg IKKE at han skal spandere.
At du ønsker å bli spandert på er greit for meg, men hvorfor skal du absolutt dra alle andre ned i søla og klage på de? En ekte mann er en som identifiserer seg som mann. Ferdig snakka. La folk gjøre som de vil.