hits

JEG DØR!

13.07.2015 - 20:47 9 kommentarer

Du vet når du møter noen du tror du aldri har møtt på før, også strekker du ut hånden for å hilse på vedkommende, mens personen da forteller deg at dere har hilst før. Det er så fælt! Spesielt når vedkommende legger til: "Husker du ikke meg?". Nei, kjære deg.. Da hadde jeg vel ikke strukket ut hånden til deg? Jeg dør av slike pinlige situasjoner! Føler jeg opplever det stadig vekk, senest i dag.

Jeg har selvsagt opplevd det motsatte også, hvor jeg er den som trodde at personen kjente meg igjen, men dersom jeg skjønner at det ikke er tilfellet, så prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Flaut blir det uansett for begge parter. Det er ingen vits i å komme med klassikeren om at du er veldig god på ansikter, men ikke så god på navn osv..Heller ikke en lang utdreielse om hvor og hvordan dere møttes for å hjelpe vedkommende med å huske, med mindre personen selv insisterer på det. Kanskje det er en grunn til at man ikke husker, som at man ikke vil huske eller forbinner noe negativt med den dagen eller det stedet dere faktisk møttes. Kanskje det også er helt tilfeldig. Samme kan det være. Den som ikke husker, husker ikke. Det er poenget.

Tilbake til flausen ved å presentere seg for noen gang nummer to eller tre. Der har du meg. Jeg er dårlig på både ansikter og navn. Altså, jeg er fucked. Men jeg husker for det meste en god samtale. Likevel har jeg dummet meg ut mange ganger. Noen mener det er bedre å hilse en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg er forsåvidt enig i den, da en utstrakt hånd fort kan gjøres om til en liten klem. Dette har faktisk reddet meg ved flere tilfeller. Det dummeste jeg har gjort derimot er å late som om jeg kjenner noen igjen når jeg ikke gjør det. jeg tipper det er flere enn meg som har brent seg på den? For ja.. Det kommer ofte et oppfølgingsspørsmål som gjør den pinlige, men samtidlig helt ok samtalen til en ren katastrofe. Hehe! Det hender jo at man slipper unna, men sansynligheten er ganske liten, og er så absolutt ikke verdt det i forhold til hvor flaut det er å bli avslørt. Ærlighet varer kanskje ikke lengst i alle tilfeller, men i tilfeller som dette har jeg troen. Hva sier du?



9 kommentarer

Julia Sofie

13.07.2015 kl.21:21

huff, ser den ja;) Har faktisk skjedd meg et par ganger. Var en jente på svømmetreningen som kom bort å begynte å prate. Ikke viste jeg hvem det var, men jeg bare jattet i lag med henne. Min mor var også det, så da denne jenta gikk spurte jeg hvem i alle dage var det??? Det er jo dattera til stetanta di sa hun.. Åååå jaaa så klart var det det hehe:D

Så skjønner hvordan det er hehe

Plussmamma

13.07.2015 kl.21:54

Dette minner med om noe: Det var en gang jeg traff igjen en jeg visste jeg hadde truffet før men ikke husket navnet på. Hun derimot visste navnet mitt og resten av familien min. Vi møttes flere ganger, helt tilfeldig, og for hver gang ble jeg mer desperat. Hun ropte på meg ved navn og jeg liksom svarte: Hei "du"!

For hver gang vi møttes ble det mer og mer pinlig at jeg ikke visste hva hun het. Jeg prøvde å lure til meg adressen hennes for å Google meg frem til navnet. Jeg snakket om henne med andre i håp om at de skulle si hva hun het.

Etterhvert var vi på en måte i ferd med å bli venninner og det var alt for sent å snu. Kunne ikke si:

"Eh du. Vi har vært sammen femten ganger nå, men hva heter du forresten?"

Løsningen kom heldigvis helt av seg selv! Noen snakket om en fest og hvem som skulle komme. Noen sa: "Og så kommer Trine Olsen" og jeg sa "hun kjenner jeg ikke".

Festen kom. Og inn kom min navnløse venninne. Og noen sa "Har du hilst på Trine?"

"Klart jeg kjenner Trine! Vi har kjent hverandre KJEMPELENGE!"

lena

14.07.2015 kl.01:05

Veldig godt tema du tar opp her. Bra å høre at det ikke bare er jeg som synes sånt er pinlig. Jeg har dummet meg ut mer enn en gang i så måte, for å si det mildt.

Du tar opp en del som er så til de grader gjenkjennelig, og som man kan identifisere seg selv med. Som "Walk of Shame" f. eks. Wow ! hehe

Men andre ganger er jeg ikke helt enig med deg, eller jeg forstår vel ikke egentlig hva du forsøker å formidle. Som et par innlegg i januar. - Men jeg går ut fra at du nå forsøker å finne din stil. Man må prøve, og kanskje feile også, så klart. Uansett, alt det beste !

Nora

14.07.2015 kl.10:39

Hei Julianne!

Jeg har lest bloggen din nå i litt over ett år, du virker som en søt jente.

Men jeg syns du har en altfor lite personlig blogg :-(, jeg går innom bloggen hver dag, men ingenting "spennende" om livet ditt blir lagt ut. Vi får ikke noe videoblogger eller innlegg om deg som person! Det er kjipt, spesielt når man liker bloggen såppas godt.

Så vær så snill å prøv å blogg litt mer personlig!! Hadde satt utrolig pris på å bli kjent med deg på et annet nivå enn hva du gjør og spiser....

Klem Nora!

Julianne Nygård

16.07.2015 kl.13:47

Nora: Hei, Nora! Så utrolig hyggelig at du har fulgt meg såpass lenge. Det gjør meg kjempeglad :-)

Leit at du synes det, men samtidig fint at du sier ifra. Jeg ønsker jo hele tiden å bli bedre, og føler meg fortsatt "ny" i denne bloggverden. Personlg er jeg nok litt uenig i det du sier, da jeg føler at jeg deler mye av meg selv, men tydeligvis ikke nok.. Hva ønsker du å høre mer om? Jeg trenger nok litt innspill fra deg og de andre faste leserne jeg har fått for at bloggen skal bli enda bedre.

Uansett takk for at du sier ifra, Nora. Det setter jeg stor pris på, og vil derfor sende deg en STOR klem tilbake <3

Julianne Nygård

16.07.2015 kl.13:53

lena: Hei, Lena. Morsomt at du sier det, og innnrømmer at du selv har dummet deg ut på samme måte.

Alle kan ikke være enig i det jeg skriver til enhver tid. Det har jeg full forståelse for. Jeg er fortsatt "ny" i denne bloggverden og har enda masse å lære. Håper du vil fortsette med å følge meg videre. Kom gjerne med tips dersom du har noe å bidra med :-)

Julianne Nygård

16.07.2015 kl.13:56

Plussmamma: Hehehe! Så utrolig morsom historie. Godt det løste seg på den måten :-)

Nora

17.07.2015 kl.11:26

Hei takk for svar <3

Jeg overdrev nok litt da jeg skrev at vi ikke får noenting spennende. Det får vi jo. Men jeg skulle gjerne ønsker meg noen innlegg med litt mer følelser, litt mer innlevende, hvor vi blir kjent med deg på en annen måte.

Vanskelig å forklare, ikke mange bloggere skriver personlig, men hadde blitt så glad om du gjorde det :-) det må da skje noen negative ting i livet ditt også, som du vil skrive ned "uten filter". Jeg er ikke så god på det selv, men kanskje du finner ut av det.

Stor klem

Julianne Nygård

17.07.2015 kl.14:09

Nora: Hei, igen! Mer følelser skal bli. Jeg er som sagt veldig takknemlig for at du bryr deg og sier ifra <3

Jeg skal tenke litt på det du har sagt og jobbe videre med saken. Kanskje det blir en aldri så liten videosnutt allerede denne helgen :-)

Stor klem tilbake til deg Nora!

Skriv en ny kommentar