Jeg glemmer alltid et eller annet når jeg er ute å reiser, men som oftest er det ikke noe veldig viktig. Sist vi var på ferie i Spania glemte jeg massasjeapparatet mitt som jeg bruker i ansiktet. Jeg har ikke skrevet om apparatet før, da det er såpass lenge siden jeg kjøpte den og dermed finnes det sikkert mange bedre alternativer på markedet i dag. Men jeg liker apparatet og dermed er den også med meg på ferie. Det har gått tre uker, og nå er den endelig på vei til Norge med posten. Men det var visst ikke bare bare.. 

Jeg spurte pent om kusinen til Ulrik (som vi bodde hos i Puerto Banus) kunne gjøre meg en tjeneste ved å sende massasjeapparatet i posten. Med dette ga jeg henne en pinlig affære på postkontoret.

Hun hadde pakket inn apparatet i en diskret pose, da utseende på maskinen lett kan forveksles med noe helt annet. Hvis dere skjønner? Samtalen foregikk på spansk, men jeg har oversatt den til norsk:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Postdama: Hva har du i posen? Alt som sendes ut av landet må spesifiseres.

Kusinen til Ulrik: Et massasjeapparat for ansiktet.

Folk rundt henne begynte å fnise, og på grunn av formen på posen ble postdama plutselig veldig brydd..

Postdama: Har den batteri? (security spørsmål). 

Kusinen til Ulrik: Jeg vet ikke.

Postdama: Da må du ta den ut og sjekke.

Det begynner å bli endel kø på postkontoret og alle er nyskjerrige på denne lille dingsen. Kusinen til Ulrik trykker på de knappene hun finner mens den fortsatt ligger i posen. Apparatet skrur seg på og begynner å vibrere. Nå klarer ikke folk å holde seg lenger og bryter ut i latter rundt henne. Kusinen til Ulrik vil fortsatt ikke ta ut apparatet av posen, og prøver desperat å skru den av. Maskinen skifter program og vibrerer videre på diverse måter. Slik holder hun på i et par minutter, mens det blir mer og mer latter i lokalet. Kusinen til Ulrik blir selvsagt helt rød i toppen før hun endelig får den av, bekrefter at massasjeapparatet går på batterier og går ut av postkontoret med bøyd hodet og rødmende ansikt. 

Hahaha! Jeg synes jeg ser det for meg. Det er hva jeg kaller en pinlig tjeneste. Stakkars jente..Nå skal jeg ut på en aldri så lten luftetur. Stella (hunden min) har besøk av sin kusine Bella (også chihuahua).. De er ikke sånn superglade i hverandre, så dermed må ho mor finne på litt aktiviteter for å holde husfreden. Vi blogges ♥